Symbol 2003

Profilbilde


Kontakt STL

Besøks-/ postadresse:
Rådhusgata 1-3
0151 Oslo
23 08 13 39
stl@trooglivssyn.no

Powered by i-tools
Design: Message

Høringssvar Kommunal- og regionaldepartementet; Barne- og familiedepartementet 24/11-03

Vilkår for familiegjenforening – forslag til endringer i Utlendingsforskriften

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) vil innledningsvis vise til vår uttalelse i brev av 30.09.03 til Barne- og familiedepartementet i forbindelse med ”Uttalelse vedr. Innst.O.nr. 132 (2002-2003) om tiltak for å sikre kjønnenes like formelle rett til skilsmisse.”  Dette forslaget er foranledningen til ovennevnte høringsbrev om vilkår for familiegjenforening.

Ved oppslag i Dagsavisen den 21.11.03 er det blitt kjent at Stortinget vil revurdere endringene som ble gjort i ”Ekteskapsloven” i sommer som et hastevedtak.  STL vil, under henvisning til sin ovennevnte høringsuttalelse, uttrykke glede over denne utviklingen.  Dette viser en forståelse for minoritetenes posisjon i samfunnet som er viktig for arbeidet for en god integrering.



Det er viktig at uhellet fra i sommer blir rettet opp snarest mulig.  STL vil likevel peke på at i lovarbeidet for likestilling mellom kjønnene vil saken kunne bli behandlet videre i forbindelse med Ot.prp. nr. 103 (2002-2003).

Slik forslaget til skjerpede vilkår for familiegjenforening er utformet, innebærer det en faktisk diskriminering på grunnlag av religion og/eller opprinnelsesland av betydelige minoritetsgrupper i Norge.  STL viser til de store betenkeligheter rådet har gitt uttrykk for tidligere, og vi vil oppfordre til at man ser disse tingene i sammenheng.  Forskriftsendringen lider under mange av de samme problemene som den bakenforliggende lovendring, uten at rådet finner grunn til å gå nærmere inn på dette i denne omgang.

Det forhold at Stortinget har funnet det nødvendig å revurdere endringene fra i sommer, viser at arbeidet med endringer i lov og forskrift har gått for fort.    Da den foreslåtte forskriftsendringen er basert på et lovarbeide som Stortinget nå vil revurdere, så går STL ut ifra som en selvfølge at også forskriftsendringen blir revurdert før den eventuelt blir sendt ut på ny høring.  Rådet regner med å få et eventuelt nytt forslag til høring og vil ta konkret stilling til det som da måtte bli lagt frem.
STL støtter intensjonen bak og arbeidet for å forhindre tvangsekteskap samt å sikre likestilling mellom kjønnene.  STL representerer Den norske kirke og de fleste tros – og livssynsmessige minoriteter i Norge.  STL besitter derfor en betydelig kompetanse på dette området som bør konsulteres. Det vil derfor være naturlig om saken kommer til høring hos STL når den blir tatt opp igjen.

STL vil igjen advare mot at man ved borgerlig lovgivning forsøker å regulere også det religiøst inngåtte ekteskapet.  Videre vil rådet understreket at det er viktig at norsk lovgivning ikke kommer i strid med menneskerettighetene.  For øvrig viser vi til vår uttalelse den 30.09.03.
STL ser frem til å bli konsultert i saken.  Vi er som tidligere villige til å ta et møte dersom det skulle være ønskelig.

Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner (s)
Leder i STL


ANDRE UTTALELSER:

Kommunal- og regionaldepartementet 29/9-03
Forslag om felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Høringssvar Barne- og familiedepartementet 29/9-03
Tiltak for å sikre kjønnenes like formelle rett til skilsmisse

Brev til Oslo Politidistrikt 19/6-03
Støtte til anmeldelse av entrepenør Olav Øye

Høringssvar Helsedepartementet 30/5-03
Forbud mot kjønnslemlestelse

Hørinssvar Kultur- og kirkedepartementet 7/4-03
Endringer i lov om trudomssamfunn og endringer i lov om tilskudd til livssynssamfunn.

Høringsuttalelse Kommunal- og regionaldepartementet 26/1-03
Rettslig vern mot etnisk diskriminering


Kommunal- og regionaldepartementet 29/9-03
Forslag om felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) har i møte den 23.09.03 drøftet det fremlagte forslag fra den tverrdepartementale arbeidsgruppa.
1. Vi viser til vår høringsuttalelse vedr. NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering, ekspedert fra vårt kontor den 26.01.2003.  Der problematiserte vi begrepet «etnisitet». Vi ser det som positivt at man ønsker å styrke arbeidet imot diskriminering på grunnlag av tro, livssyn, kjønn og etnisitet.  STL vil fremheve livssyn og religion som selvstendige grunnlag for vurdering av og tiltak mot diskriminering, i tråd med forslagene til revisjon av straffeloven.

2. STL vil ikke ha noen bestemt oppfatning om den foreslåtte samordning er heldig eller ei. Vi vil imidlertid uttale at det er klare forskjeller knyttet til kompetanse og samfunnsmessig sammenheng for hhv kjønnsdiskriminering - etnisk og livssynsmessig diskriminering - funksjonshemming. Dimensjonen majoritet/minoritet kommer til uttrykk på svært forskjellige måter og de ulike feltene har forskjellig historikk og ulik tyngde mht organisering. Vel så mye som å fremheve verdien av samordning, ser STL styrke i å etablere flere, ulikt fokuserte miljøer som bygger egen kompetanse som bidrag til at det norske samfunnet bedre realiserer sentrale verdier i menneskerettighetskonvensjoner og -tenkning.

Nu foreligger imidlertid et konkret forslag til samordning.  STL velger å se på organiseringen av arbeidet som et pragmatisk spørsmål hvor hver modell har svakheter og styrker i fht målsettingen om et mest mulig effektivt vern mot diskriminering. For oss vil det sentrale være hvordan man best etablerer praksis og standarder som ivaretar enkeltindivid og utsatte gruppers rettigheter i fht storsamfunnet. 

3. Det er prinsipielt viktig å sikre uavhengighet i forhold til statsadministrasjonen. Dette gjelder uansett hvilken organisasjonsmodell man faller ned på.  Et minimumskrav er at man etablerer et selvstendig og uavhengig styre.  Likeledes er det viktig at man ikke gjennom administrativ tilknytning til det offentlige forfordeler noen av miljøene eller diskrimineringsgrunnlagene.  STL antar at dette best kan ivaretas ved en tilknytning til Justisdepartementet.

STL anser det prinsipielt uheldig at et organ både skal drive med veiledning og ha en pådriverrolle og samtidig kunne gi pålegg.  STL støtter likevel arbeidsgruppens hovedidé om at det vil være uhensiktsmessig å spre kompetansen på for mange organer.

Uansett organisering ligger det en betydelig utfordring i at det kan oppstå konflikt mellom ulike formål og sikring mot forskjellsbehandling: Er diskriminering av en kvinne med slør på arbeidsplassen diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og/eller religion?  Og hva skal veie tyngst dersom kulturell praksis og hensyn til enkeltindividers rettigheter står mot hverandre?  Disse utfordringene kan neppe løses organisatorisk, men de fordrer en bevissthet og åpen dialog i forholdet mellom de impliserte parter, fagmiljøer og beslutningstakere.

4. For å gi optimal rettssikkerhet bør organet ha en reell toinstansbehandling.  Dette vil også gi en bedret effektivitet da behovet for domstolsbehandling vil bli sterkt redusert.

STL er imidlertid av den oppfatning at det nye organet ikke bør kunne fatte endelig bindende vedtak.  Til dette er de spørsmål som behandles for betydningsfulle i et menneskerettighetsmessig perspektiv.  Videre vil mange av de spørsmål som ønskes behandlet av organet være av en slik bevismessig art at de bør være gjenstand for muntlig behandling.  Noe av saksområdet vil kunne ha en strafferettslig karakter.  Det følger av Grunnloven at ingen kan straffes uten efter lov og dom.  Det bør derfor være mulighet for å bringe sakene inn for de almindelige domstolene.  Ved en reell toinstansbehandling som nevnt ovenfor, vil presset på domstolene likevel kunne forventes å bli forholdsvis liten.

Rettspraksis når det gjelder etnisk diskriminering er svært sparsom, bl.a. fordi en egen sivilrettslig lov med individuell klageadgang ennu ikke er på plass. Dette vanskeliggjør behandlingen av aktuelle saker i en ny førsteinstans.  I tiden fremover vil det være behov for rettsliggjøring av denne type saker for å utvikle praksis og standarder på et nytt lovområde.

Det nye organet vil i stor grad arbeide med spørsmål hvor moralsk tyngde bør bære arbeidet og avgjørelsene fremover.  Det vil derfor være passende at avgjørelsene bæres oppe ved sin indre moralske styrke og ikke ved at de er endelige.

5. STL synes ikke likestillings- og diskrimineringstilsynet er noe godt navneforslag.  Siden poenget er å favne vidt når det gjelder hvilke typer diskriminering som bør komme inn under ordningen, vil ordet «diskriminering» være fellesnevneren. 

Selv om ordet ombud kan være noe misvisende i forhold til mandatet anser STL dette begrepet for å være aktuelt, forslagsvis «Diskrimineringsombudet».  Om dette er brukbart vil være avhengig av hvilket mandat organet kommer til å få.

Til begrepsbruken vil vi bemerke at «ombud» har en bedre klang i forhold til å ivareta det enkelte individ.  «Tilsyn» oppfattes lettere som en mer teknisk innretning.  Tradisjonelt er det også en begrepsmessig forskjell mellom «tilsyn» og «ombud» som gjør at STL foretrekker «ombud».  Hva resultatet bør bli, vil imidlertid være en funksjon av hvilken realitet navnet skal dekke. Hva man bør velge vil derfor være avhengig av bl.a. hvilken myndighet organet vil få.

Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
leder i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn


Høringssvar Barne- og familiedepartementet 29/9-03
Tiltak for å sikre kjønnenes like formelle rett til skilsmisse

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) har diskutert det vedtatte forslaget til endringer i Ekteskapslovens § 7.  Generelt vil STL uttale at det er uheldig at lover og/eller lovendringer blir vedtatt som hastesaker uten å ha vært ute til høring.  Det er særlig grunn til å ta seg den nødvendige tid når det er tale om vesentlige livssynsmessige forhold og/eller forhold som berører Norges konvensjonsbestemte ansvar på andre måter og det ikke er noe prekært behov for en hastebehandling av saken.  STL peker på muligheten for å behandle saken i forbindelse med Ot.prp. nr. 103 (2002-2003) som behandler tilsvarende spørsmål.
STL vil også uttale at det ville vært naturlig om saken hadde vært ute til høring hos STL før den ble vedtatt.  STL representerer Den norske Kirke og de fleste livssynsmessige minoriteter i Norge.  STL besitter således en betydelig kompetanse på dette området som bør konsulteres.
STL støtter intensjonen bak og arbeidet for å forhindre tvangsekteskap samt å sikre likestilling mellom kjønnene.  STL vil imidlertid uttrykke bekymring over den måte dette arbeidet er kommet til syne på i den aktuelle sak.  STL ønsker å fremholde følgende bemerkninger:
1. Den vedtatte lovendringen består av to krav til dem som vil gifte seg: a. De skal avgi en erklæring om at ekteskapet inngås av fri vilje, og b. om at ektefellene anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

2.  Når det gjelder erklæringen om at ekteskapet inngås av fri vilje, er dette ikke noe nytt.  Denne forutsetning fremgikk/fremgår av Ekteskapslovens § 11, 1.ledd.  En slik forutsetning fremgår også andre steder i lovverket på generelt grunnlag, såvel på det strafferettslige som det avtalerettslige området.  På denne bakgrunn kan det ikke sees å være behov for lovendringen på dette punkt.  Det er dårlig lovskikk og rettsteknisk uheldig å gjenta lovbestemmelser som allerede eksisterer i lovgivningen.

3.  Når det gjelder erklæringen om å anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse, fremgår denne retten av Ekteskapslovens §§ 20-22.  Den borgerlige lovgivning gjør intet skille mellom kvinners og menns rett til separasjon og skilsmisse.  STL vil understreke at personer bosatt i Norge er underlagt norsk lov.  Det er således intet behov for noen lovendring på dette punkt heller, for så vidt gjelder kvinners rett til borgerlig skilsmisse.

4.  Det fremgår av lovforarbeidene at poenget med lovendringen er på andre punkter enn de ovennevnte.  Poenget er et ønske om å regulere religionenes innhold og gyldigheten av andre lands lovgivning.

5.  Den første hovedhensikten fremkommer i sammendraget til Innst.O.nr.132 hvor det heter: «Derfor bør det nedformes et konkret krav i ekteskapsvilkårene i lov om ekteskap, at begge ektefeller gis formelle religiøse rettigheter til å oppløse ekteskapet for begge kjønn.»  STL vil generelt advare mot at den borgerlige staten, på initiativ fra majoriteten, tiltar seg retten til å bestemme innholdet av andres religiøse tro.

Særlig vil STL advare mot at en bestemt religiøs retning, i dette tilfelle islam, blir plukket ut til særbehandling, slik det skjer i innstillingen.  Det aktuelle spørsmål er et problem ikke bare innen islam, men også innen flere andre religioner, dog på noe forskjellig vis.  Mange røster har, særlig siden den 11.september 2001, advart mot faren for stigmatisering av muslimer.  STL ser seg dessverre, i lys av lovendringen, nødt til å minne om denne advarselen.  Våre lovgivere bør, mer enn noen andre, opptre på en slik måte at det fremmer toleranse og likestilling og ikke det motsatte.

6.  I lovforarbeidene pekes det på at ekteskap i Norge, foruten ved en borgerlig vielse, kan inngås ved en religiøs seremoni i menigheter.  Dette vil si at den religiøse vielsen også får full gyldighet som et borgerlig ekteskap.  Den borgerlige delen av ekteskapet er underlagt de almindelige borgerlige lover.  Her er retten til separasjon og skilsmisse lik for begge kjønn.

Problemet er at man ved borgerlig lovgivning forsøker å regulere også det religiøst inngått ekteskapet.  STL vil advare mot en slik innblanding.   Den borgerlige staten hverken kan eller  bør blande seg inn i hvordan religioner og de enkelte tilhengere av disse skal forstå seg selv og utøve sin religion.  STL har merket seg at de menneskerettighetsmessige sidene ved lovendringen ikke er drøftet i forarbeidene.  Dette er en alvorlig svakhet som vi vil advare mot generelt.  For STL fremstår det nærværende tilfelle som maktmisbruk i strid med universelle menneskerettigheter og i strid med Menneskerettighetserklæringens art.18 om fri trosutøvelse.

STL vil peke på at staten har betydelige muligheter for å drive opplysnings- og dialogarbeide på området.  Staten har en legitim rett og plikt til å gjøre rettigheter og plikter efter norsk lov kjent overfor individer og grupper som er bosatt i landet.  Men dette må skje på en hensiktsmessig måte og ikke krenke den enkeltes konvensjonssikrede trosfrihet eller andre rettigheter som retten til familiegjenforening.

7.  Den aktuelle saken har betydelige prinsipielle sider.  Den gjelder spørsmålet om hva slags religion det enkelte mennesket vil være tilhenger av,- med de positive og negative sider det måtte ha for den enkelte.   Det er ikke statens oppgave å regulere troens innhold.  Dersom de religiøse vilkårene for skilsmisse er vanskelige å leve med, er det opp til den enkelte å avgjøre for seg selv om hun/han vil avfinne seg med situasjonen eller i verste fall bryte med sin religion.  Men dette er en avgjørelse som den enkelte må ta for seg og som staten ikke bør blande seg inn i.

8.  Dersom denne formen for lovgivning fortsetter, er det ingen prinsipiell grense for statens rett til å regulere innholdet av  de enkelte religioner.  Derfor er dette et eksempel på at staten krenker den enkeltes trosfrihet, hvilket er i strid med vår egen norske lovgivning, så vel som i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

9.  Det er blitt argumentert med at alternativet til lovendringen ville vært å innføre en shariadomstol i Norge.  STL stiller seg uforstående til dette.  Den norske staten har hverken myndighet til å innføre en shariadomstol eller å bestemme hvilke regler en slik domstol eventuelt skulle dømme efter.  Norge må derfor avholde seg fra slike tanker om å regulere minoritetenes religion.

10.  Den andre hovedhensikten med lovendringen er ønsket om å påvirke andre lands lovgivning.  Ved lovendringen ønsker man at personer bosatt i Norge nektes familiegjenforening med ektefelle og barn som bor utenlands, dersom deres utenlandske ekteskapskontrakt ikke gir begge kjønn like rettigheter, religiøst som lovmessig, til skilsmisse.  I innstillingen heter det: ”De foreslåtte endringene innebærer en begrensning av retten til familiegjenforening etter gjeldende rett, og det knytter seg flere prinsipielle, praktiske og juridiske problemstillinger til forslagene.  Kommunalministeren mener at forslagene må utredes nærmere.”

Dette er et område hvor norsk lovgivning ikke har noen innflytelse.  Norsk lovgivningsmyndighet stopper ved landegrensene.  Lovendringen skaper derfor betydelige problemer uten mulighet for å få den ønskede virkning.  Det er uheldig at man forsøker å gripe inn i andre lands lovgivning på denne måten.  Dersom andre land skulle gå inn på tilsvarende lovgivning, vil det føre til uholdbare tilstander i internasjonale forhold.  Slik lovgivning stiller derfor Norge i en særstilling som svekker landets posisjon i det internasjonale samfunn.

Saken reiser spørsmålet om hvor langt Norge er villig til å gå i et forsøk på å diktere resten av verden hva som er religiøst og legalt akseptable normer.  STL vil oppfordre til større ydmykhet på området og peke på at dialog må være den riktige veien å gå.

11.  På ovennevnte bakgrunn vil STL innstendig oppfordre til at lovendringen blir opphevet snarest mulig og at arbeidet med revisjon av Ekteskapsloven fortsetter på vanlig måte.
Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
Leder i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn


Brev til Oslo Politidistrikt 19/6-03
Støtte til anmeldelse av entrepenør Olav Øye

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er gjennom media blitt kjent med et tilsynelatende alvorlig eksempel på diskriminering på grunnlag av religiøs tilhørighet.  I følge Verdens Gang, mandag 26. mai d.å., har Olav Øye i firmaet Olav Øye AS skrevet blant annet følgende til en potensiell kunde:

«Du er trolig muslim og etter de siste muslimske terrortrusler vil ingen av mine ansatte arbeide for muslimer.

Jeg beklager, men vår avtale må derfor kanselleres.»
Disse utsagnene er diskriminerende og bør efterforskes med tanke på straffeforfølgelse.

Samarbeidsrådet arbeider for å sikre religions-, livssynsfrihet og livssynslikestilling.  Det innebærer at vi også har et betydelig engasjement mot diskriminering på grunnlag av tros- eller livssynstilhørighet.  Det er mot denne bakgrunn vi finner det nødvendig å uttrykke vår støtte til den fornærmede i denne sak.

Vi finner grunn til å minne om at de relevante ikke-diskriminerings-bestemmelsene i norsk lovgivning er inspirert av den moderne menneskerettighets-tenkningen.  Straffelovens § 349a uttrykker dette klart:

«Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre. På samme måte straffes den som i slik virksomhet nekter en person varer eller tjenester som nevnt på grunn av hans homofile legning, leveform eller orientering.

På samme måte straffes den som av slik grunn som nevnt i første ledd, nekter en person adgang til offentlig forestilling eller oppvisning eller annen offentlig sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

På samme vis straffes også den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første eller annet ledd.»

Det finnes også andre lovbestemmelser som kan være relevante for denne saken, men det er klart at norsk lovgivning her skal beskytte fundamentale menneskerettigheter.

Dette understreker for Samarbeidsrådet betydningen av et grundig og seriøst efterforsknings- og påtalemessig arbeide.  Det er grunn til å minne om at mange muslimer i Norge er i en utsatt situasjon med hensyn til trakassering, stigmatisering og diskriminering ved at de blir gjort til syndebukker for det fanatiske trosfeller i andre land har gjort seg skyldige i.  Dette er en alvorlig situasjon vi alle har plikt til å forhindre.  Derfor krever allmennpreventive hensyn en rask reaksjon fra politiets og påtalemyndighetenes side.

Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
leder i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn

Deres ref.: Anmeldelsesnr. 812837


Høringssvar Helsedepartementet 30/5-03
Forbud mot kjønnslemlestelse

Deres ref: 03/00285

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har i møte den 26.05.03 diskutert det fremlagte forslag til endringer i lov om forbud mot kjønnslemlestelse.

STL støtter intensjonen og arbeidet for å hindre kjønnslemlestelse og vesentlige deler av forslaget i høringsnotatet.  STL ønsker å fremholde følgende bemerkninger:

1. Departementet foreslår at plikten til å hindre kjønnslemlestelse skal være generell, uavhengig av hvor alvorlig lemlestingen er.  STL ser positivt på dette, både av prinsipielle og rettstekniske hensyn.

2. Plikten til å hindre dette, også for dem som har en profesjonell taushetsplikt, er et brudd med hvordan taushetsplikten tradisjonelt er anvendt for helse- og sosialarbeidere.  STL finner likevel å kunne støtte forslaget på dette punkt, da det dreier seg om å beskytte barn, gjerne mot handlinger fra deres nærmeste foresatte.

3. Departementet ønsker også å oppheve taushetsplikten for forstandere og prester i trossamfunn.  Dette er et vanskelig spørsmål hvor det er delte oppfatninger om hva som vil være den beste løsning.  STL vil overlate til de enkelte medlemsorganisasjoner å gi uttrykk for sine særskilte oppfatninger på dette punkt.

Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
leder i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn


Hørinssvar Kultur- og kirkedepartementet 7/4-03
Endringer i lov om trudomssamfunn og endringer i lov om tilskudd til livssynssamfunn.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har i møte 25.03.03 diskutert de framlagte forslag til endring i Lov om trudomssamfunn og ymist anna og endringer i Lov om tilskot til livssynssamfunn.
Samarbeidsrådet vil overlate til de enkelte medlemsorganisasjoner å uttale seg om enkelthetene i lovforslagene, men ønsker her kort å kommentere hensynet til personvernet og tidsaspektet.
Forslaget om innføring av personnummer som krav for å utløse tilskudd for minoritets-livssynene reiser store og prinsipielle spørsmål både når det gjelder personvern og likebehandling av ulike tros- og livssynssamfunn. Vi minner om at tilskuddsordningen er et kompensatorisk tiltak i fht de statstilskudd Dnk får helt uavhengig av å dokumentere medlemstall og enkeltpersoners tilhørighet.
STL organiserer nær sagt hele bredden i tros- og livssynssamfunn i Norge. Flere av de religiøse samfunnene har mange medlemmer med historisk og personlig vel begrunnet redsel for forfølgelse og undertrykking pga livssyn, og har derfor en forståelig skepsis mot ytterligere registrering av sensitive opplysninger knyttet til livssynstilhørighet. Andre kan se klare fordeler ved å slippe og forholde seg til landets mange kommuner for kontroll av medlemslister - både arbeidsmessig og mht personvern. Men uavhengig av om de foreslåtte endringene kan romme positive elementer for noen, har Samarbeidsrådet behov for å målbære den skepsis mange av trossamfunnene uttrykker og å bidra til at de løsninger som til sist velges både har legitimitet og er praktiserbare både for små og store tros- og livssynssamfunn.
STL hadde ønsket å se forslagene i sammenheng med den øvrige lovrevisjon på området
Samarbeidsrådet kan ikke se at disse forholdene er tilstrekkelig utredet og gjennomarbeidet  til bruk allerede for tildeling fra 2004. Vi vil derfor anmode om at det blir arbeidet videre med materien i nær dialog med bl.a STL og de ulike organisasjonene med sikte på å få til ordninger som sikrer likebehandling av minoritet- og majoritetslivssyn og som samtidig ivaretar personvern og tillit mellom medlemmer av de enkelte tros- og livssynssamfunn og det offentlige.
Forøvrig viser vi til vår uttalelse av 28. februar 2001.

Med vennlig hilsen
Torstein Seim
koordinator

Deres ref: 2002/1624 AØ GP


Høringsuttalelse Kommunal- og regionaldepartementet 26/1-03
Rettslig vern mot etnisk diskriminering
 
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har behandlet NOU 2002:12 ”Rettslig vern mot etnisk diskriminering”. Utredningen berører en rekke problemstillinger som går utover de problemstillinger det er naturlig at Samarbeidsrådet  for tros- og livssynssamfunn uttaler seg om. Vi har i det følgende valgt å uttale oss om Kapittel 13.4 ”Diskrimineringsgrunnlag” der 13.4.2.4 ”Etnisitet og religion” tar opp en problemstilling som vi ser på som svært viktig. På side 232 i utredningen står det:
 
Lovutvalget foreslår at religion ikke inngår som selvstendig grunnlag, ut over den betydning religionen har som element i etnisitetsgrunnlaget
 
På side 233 står det videre: 
 
På individnivå vil altså kun den religiøse diskriminering som «egentlig» er uttrykk for etnisk diskriminering rammes av lovforslaget. Det må etter dette forslaget mer til for å falle inn under diskrimineringslovens vern mot etnisk diskriminering enn at en person eksempelvis konverterer til en annen religion, for eksempel fra kristendommen til islam. En norsk person som konverterer til islam vil således ikke kunne påberope seg diskrimineringsloven bare på grunnlag av at han eller hun er diskriminert på religiøst grunnlag.
 
Innledningsvis synes vi at utvalget her beveger seg utover sitt mandat når det på denne måten eliminerer religion og livssyn som selvstendig kriterium i forhold rettslig vern mot diskriminering. I mandatet står det (side 17 i utredningen):
 
”Begrepet etnisk diskriminering er i dette mandatet brukt som en samlebetegnelse for diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse” (vår understreking).
 
Vi antar at bruken av termen ”trosbekjennelse” har sammenheng med Straffelovens § 135 a, første ledd:
 
«Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse….» (vår understreking)
 
Vi ser ikke behov for å gå inn på noen nærmere drøfting av termen ”trosbekjennelse”. I utgangspunktet anser vi at den dekker det som vi ellers kan referere til som ”religion” eller ”tro og livssyn”. I tillegg til at utvalget, etter vår oppfatning, her går utover sitt mandat mener vi at behovet for vern mot diskriminering på bakgrunn av religion eller livssyn på ingen måte har blitt mindre viktig i tiden som har gått siden Straffelovens bestemmelse ble vedtatt. Snarere ser vi en utvikling der diskriminering på grunnlag av tro og livssyn er blitt en enda mer aktuell problemstilling.
Vi synes også at en legger opp til en helt uakseptabel forskjellsbehandling når det foreslåtte rettsvernet mot diskriminering på grunnlag av religion blir gjort avhengig av at personene har ikke-norsk etnisk identitet!

Problemene knyttet til begrepet ”etnisitet” kommer for øvrig også frem i utvalgets drøfting. I forhold til for eksempel personer med samisk identitet vil ”etnisitet” være et dekkende begrep mens i forhold til adoptivbarn med annen hudfarge må en stille spørsmål om det i det hele tatt har noen mening å trekke inn etnisitetsbegrepet, for eksempel i forbindelse med aktuelle saker de senere årene der ungdommer med slik bakgrunn har blitt utsatt for alvorlige overgrep.

Begrepet ”etnisitet” er langt mindre tydelig og presist enn de kriteriene som eksisterende lovgivning legger til grunn som  relevante for rettsvernet mot krenkelser og overgrep. Dette taler for at en bør holde fast ved utvalgets mandat når det viser til ”trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse”. Når det gjelder termen ”trosbekjennelse” i denne sammenhengen synes vi det er viktig at den tolkes slik at diskriminering på bakgrunn av hvilken som helst religion eller livssyn omfattes av rettsvernet. Således må også en norsk human-etiker, i fall vedkommende ble utsatt for diskriminering slik den er definert i lovforslaget, bli inkludert i rettsvernet mot diskriminering. Det samme vil også måtte gjelde et medlem av Den norske kirke dersom vedkommende ble utsatt for diskriminering på bakgrunn av sin religion.

Betydningen av rettsvern mot usakelig forskjellsbehandling / diskriminering på grunnlag av tro og livssyn svekkes ikke av det forhold at det på noen områder foreligger grunnlag for saklig forskjellsbehandling på bakgrunn av tro og livssyn. Dette vil gjelde indre forhold i tros- og livssynssamfunn og kan nevnes i § 2 i den foreslåtte lovteksten.
 
Med vennlig hilsen
 
Egil Lothe
leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn