Symbol 2004

Profilbilde


Kontakt STL

Besøks-/ postadresse:
Rådhusgata 1-3
0151 Oslo
23 08 13 39
stl@trooglivssyn.no

Powered by i-tools
Design: Message

Høringsuttalelse Kultur- og kirkedepartementet 15/10-04

Forslag om endringer i forskrift om trossamfunn, forskrift om tilskott til uregistrerte trossamfunn, forskrift om tilskott til livsynssamfunn

Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) har i møte 15. oktober diskutert saken.
Vi viser til våre tidligere uttalelser i saken

 - i brev av 7. april 2003
 - i brev av 28. februar 2001

Fra vårt brev av 7. april 2003 ønsker vi igjen å påpeke at det blant flere av våre medlemssamfunn er sterke motforestillinger mot  bruk av personnummer som krav for å utløse tilskudd til tros- og livssynssamfunn.



STL har videre ønsket å kunne se forslagene i sammenheng med den øvrige lovrevisjonen på området.
Til de utsendte forskrifter skal bemerkes:

Ad dobbeltmedlemsskap
I alle de tre retningslinjene er det bestemmelser om at dersom man finner dobbelt medlemskap, herunder i Den norske kirke, blir det ikke gitt tilskudd.  Men det står ikke noe om hva man ellers har tenkt å gjøre i slike tilfeller.  STL vil påpeke at det er viktig at man har en metodikk for å få utredet hva som er korrekt, slik at eventuelle dobbeltmedlemskap blir luket ut på en god måte og de enkelte tros- og livssynssamfunn får de tilskudd de har krav på
Dobbeltmedlemskap som involverer registrering i Den norske kirkes medlemsregister, må behandles spesielt på bakgrunn av den framgangsmåten som ble valgt ved etableringen av dette registeret. Det ble i forbindelse med drøftelsene omkring den nye ordningen gitt tilsagn om at i tilfelle dobbeltmedlemsskap i Dnk, skulle medlemmet ikke bli strøket som grunnlag for støtte til det enkelte tros- og livssynssamfunn.  STL vil fremholde at det er urimelig å straffe de enkelte tros- og livssynssamfunn pga feil som måtte være i Dnk´s register.  STL må på denne bakgrunn kreve
• at dobbeltmedlemsskap ikke automatisk fører til stryking av bidraget, og
• at det innføres en metode for hvordan man skal luke ut slike dobbeltmedlemsskap, slik at medlemsregistrene blir korrigert, så vel for Dnk som for øvrige tros- og livssynssamfunn.

Ad tidsfrister
I alle forskriftene bestemmes det at det innen den 1.mars skal sendes inn regnskaper med revisorpåtegning og en kort melding om samfunnets virksomhet det foregående år.  Samtidig står det at årsmeldingen skal være skriftlig for registrert trossamfunn.  For en demokratisk oppbygd organisasjon vil en årsmelding ofte være et dokument som det ligger mye arbeide bak.  Dem som lager disse årsmeldingene og regnskapene gjør det gjerne på en hardt presset fritid ved siden av mange andre gjøremål for sitt tros- eller livssynssamfunn.  De fleste tros- og livssynssamfunn har allerede betydelige problemer med å få disse dokumentene klare til årsmøtene som ofte avholdes i 2.kvartal, gjerne i mai.  Det vil derfor bli nødvendig for mange å søke om utsettelse av fristen.  STL vil derfor foreslå:

• at tidsfristene for innsending av regnskaper, årsberetninger m.v. blir satt til den 1.juni, og
• at man vurderer hvorfor det kun stilles krav om årsmelding til registrert trossamfunn og ikke andre.

Ad sats for beregning av statlig og kommunalt tilskudd
Det er et meget viktig spørsmål hvordan satsene blir beregnet.  I forslagene tar man kun opp ett forhold, nemlig et forslag om at utgifter som ikke er til egentlige kirkelige formål og/eller felles for alle innbyggere, blir holdt utenfor beregningsgrunnlaget.  Dette er forslag som vil redusere tilskuddene.
 STL vil sterkt fremholde at dersom man først skal revidere beregningsgrunnlaget, er det andre forhold som det er bedre grunn til å endre på enn det ene som er tatt opp i denne omgang.  Mange elementer som ville gitt større tilskudd er ikke med i beregningsgrunnlaget.  Videre oppleves kommunal underbudsjettering, kombinert med tilleggsbevilgninger som et problem.  I praksis fører dette til at de enkelte tros- og livssynssamfunn får mindre enn de egentlig har krav på..  STL vil derfor foreslå
• at det ikke gjøres noen endring i beregningsgrunnlaget i denne omgang, og
• at beregningsgrunnlaget tas opp til en gjennomarbeidet og grundig revisjon så snart som mulig.

Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
leder i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn



ANDRE UTTALELSER:

Brev til Livssynsredaksjonen i NRK P1 21/9-04
Programmer om religion og livssyn på NRK 

Brev til Kutur- og Kirkedepartementet 21/6-04:
Gravferd: Ikke godt nok tilbud til alle tros- og livssynssamfunn 

Pressemelding Stortingets kommunalkomitè 8/6-047
Om kvinners rett til skilsmisse

Høringsuttalelse Kommunal- og regionaldepartementet 21/1-04
Forbud mot å diskriminere på grunnlag av religion og livssyn - behov for unntak



Brev til Livssynsredaksjonen i NRK P1 21/9-04
Programmer om religion og livssyn på NRK 

Vårt Land meldte 27. april om ”Muslimsk morgenandakt i Sverige”. Samarbeidsrådet synes at dette lyder interessant og saken har vært diskutert i vårt råd uten at det ble konkludert.
STL ønsker å komme i en dialog med NRK om hvordan pluralismen i tros- og livssynsspørsmål kan reflekteres i NRK sine programmer.
Med vennlig hilsen
Torstein Seim
koordinator i  Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn



Brev til Kutur- og Kirkedepartementet 21/6-04: 
Gravferd: Ikke godt nok tilbud til alle tros- og livssynssamfunn 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn gjennomførte høsten 2003 en spørreundersøkelse om gravferd blant 118 fellesråd, det vil si omkring 1/5 av alle kirkelige fellesråd/gravferdsetater i Norge. Svarandelen var 87,3 prosent og representerer kommuner med til sammen omkring 1,7 millioner innbyggere. Resultatene av undersøkelsen oversendes hermed.

Resultatene har vært drøftet i STLs gravferdsgruppe. Et gjennomgående trekk er at man mange steder ikke er godt nok forberedt på å bistå ved begravelser som ikke skjer i kirkelig regi. Medlemmene av gruppa tolker resultatene noe forskjellig og trekker dermed ulike konklusjoner om i hvilken grad det er behov for lov- eller forskriftsendringer nå. Det er imidlertid klart at det, uavhengig av hvordan gravferdsforvaltningen ordnes i framtida, er et kontinuerlig behov for bevisstgjøring om minoritetenes behov og rettigheter blant dem som har ansvar på området. STL vil løpende vurdere på hvilken måte vi kan bidra til slik bevisstgjøring.
STL arbeider ut fra et konsensusprinsipp. Rådet har derfor ikke samlet seg om noen felles fortolkning eller krav i forbindelse med undersøkelsen, men har oppfordret medlemsorganisasjonene til på eget initiativ å oversende sin forståelse av resultatene av undersøkelsen og eventuelt redegjøre for konkrete forslag som måtte springe ut av denne."

Med vennlig hilsen
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Jan Benj. Rødner
leder

Vedlagt: Gravferdsundersøkelsen. 
KOPI: Stat – kirke-utvalget (”Gjønnes-utvalget”)



Pressemelding Stortingets kommunalkomitè 8/6-047
Om kvinners rett til skilsmisse

Jeg viser til en artikkel av journalist Halvor Tjønn i Aftenposten den 5.ds. med overskrift: Muslimske kvinner skal sikres rett til skilsmisse.  For et år siden ble lignende forslag kjørt igjennom som §8-vedtak, dvs som et privat forslag i Stortinget uten normal utredning og saksforberedelse.  Resultatet ble da at vedtaket måtte gjøres om.  Nå leser vi at Arbeiderpartiets fraksjon i Kommunalkomitéen ønsker å fremme saken på nytt, men i en litt annen versjon.

Informasjon som fremkommer i Tjønns artikkel kan tyde på at man ikke helt har forstått problemstillingene saken reiser.  La meg gjøre det uttrykkelig klart: Alle kvinner som befinner seg i Norge har borgerlig rett til skilsmisse, på nøyaktig samme måte som deres menn, uansett hvilken religion de måtte tilhøre.  Dette erkjennes og støttes av alle medlemmer av Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL), også av muslimene og katolikkene.

Det er feil når det blir opplyst i artikkelen at ”Et anmodningsvedtak som Stortinget fattet i fjor, ble avvist fordi det angivelig støtte mot lover og sedvane blant annet hos katolikker og jøder, som ikke anerkjenner skilsmisse i det hele tatt.”  For det første skal nevnes at jødene anerkjenner skilsmisse.  For det andre, og viktigere, var problemet at forslaget fremstod som maktmisbruk i strid med universelle menneskerettigheter og i strid med Menneskerettighetserklæringens art.18 om fri trosutøvelse.

STL støtter intensjonen bak og arbeidet for å forhindre tvangsekteskap samt å sikre likestilling mellom kjønnene.  STL er imidlertid bekymret over den måte dette arbeidet er kommet til syne på i den aktuelle sak.

Det fremgår av lovforarbeidene i fjor at poenget med lovendringen var et ønske om å regulere religionenes innhold og gyldigheten av andre lands lovgivning.  STL vil generelt advare mot at den borgerlige staten, på initiativ fra majoriteten, tiltar seg retten til å bestemme innholdet av andres religiøse tro.

Særlig vil STL advare mot at en bestemt religiøs retning, i dette tilfelle islam, blir plukket ut til særbehandling.  Det aktuelle spørsmål er et problem ikke bare innen islam, men også innen flere andre religioner, dog på noe forskjellig vis.  Mange røster har, særlig siden den 11.september 2001, advart mot faren for stigmatisering av muslimer.  STL ser seg dessverre nødt til å minne om denne advarselen.  Våre lovgivere bør, mer enn noen andre, opptre på en slik måte at det fremmer toleranse og likestilling og ikke det motsatte.  Vi registrerer at det nye forslaget er rettet mot en  del av problemet som kun gjelder muslimer fra noen få land.  Måten problemet søkes ”løst” på, synes å være en radikal inngripen i retten til familiegjenforening.  De kvinner det her gjelder vil ikke ”bare” ha dårligere rettigheter innen sitt religiøse ekteskap enn det forslagsstillerne ønsker.  I tillegg vil de også få svekket sin rett til å bo sammen med sin ektefelle og barn.

Det er uheldig at man forsøker å gripe inn i andre lands lovgivning eller andres rett til fri religionsutøvelse på denne måten.  Dersom andre land skulle gå inn på tilsvarende lovgivning, vil det føre til uholdbare tilstander i internasjonale forhold.  Slik lovgivning stiller derfor Norge i en særstilling som svekker landets posisjon i det internasjonale samfunn.

STL vil peke på at staten har betydelige muligheter for å drive opplysnings- og dialogarbeide på området.  Staten har en legitim rett og plikt til å gjøre rettigheter og plikter efter norsk lov kjent overfor individer og grupper som er bosatt i landet.  Men dette må skje på en hensiktsmessig måte og ikke krenke den enkeltes konvensjonssikrede trosfrihet eller andre rettigheter som retten til familiegjenforening.

Den aktuelle saken har betydelige prinsipielle sider.  Den gjelder spørsmålet om hva slags religion det enkelte mennesket vil være tilhenger av,- med de positive og negative sider det måtte ha for den enkelte.   Det er ikke statens oppgave å regulere troens innhold.  Dersom de religiøse vilkårene for skilsmisse er vanskelige å leve med, er det opp til den enkelte å avgjøre for seg selv om hun/han vil avfinne seg med situasjonen eller i verste fall bryte med sin religion.  Men dette er en avgjørelse som den enkelte må ta for seg og som staten ikke bør blande seg inn i.

Dersom denne formen for lovgivning fortsetter, er det ingen prinsipiell grense for statens rett til å regulere innholdet av  de enkelte religioner.  Derfor er dette et eksempel på at staten krenker den enkeltes trosfrihet, hvilket er i strid med vår egen norske lovgivning, så vel som i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

Saken reiser spørsmålet om hvor langt Norge er villig til å gå i et forsøk på å diktere resten av verden hva som er religiøst og legalt akseptable normer.  STL vil oppfordre til større ydmykhet på området og peke på at dialog må være den riktige veien å gå.

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) har diskutert det vedtatte forslaget til endringer i Ekteskapslovens § 7.  Generelt vil STL uttale at det er uheldig at lover og/eller lovendringer blir vedtatt som hastesaker uten å ha vært ute til høring.  Det er særlig grunn til å ta seg den nødvendige tid når det er tale om vesentlige livssynsmessige forhold og/eller forhold som berører Norges konvensjonsbestemte ansvar på andre måter og det ikke er noe prekært behov for en hastebehandling av saken.

STL vil også uttale at det ville vært naturlig om saken hadde vært ute til høring hos STL før den ble vedtatt.  STL representerer Den norske Kirke og de fleste livssynsmessige minoriteter i Norge.  STL besitter således en betydelig kompetanse på dette området som bør konsulteres.

Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
leder i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn



Høringsuttalelse Kommunal- og regionaldepartementet 21/1-04
Forbud mot å diskriminere på grunnlag av religion og livssyn - behov for unntak

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har i møte den 20.01.04 drøftet saken.

1. Vi viser til våre tidligere høringsuttalelser:
• Vedr. NOU 2002:12 ”Rettslig vern mot etnisk diskriminering”, ekspedert fra vårt kontor den 26.01.2003.
• ”Høringsuttalelse vedr. forslag om felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet”, ekspedert fra vårt kontor 30.09.2003.

2. STL vil uttrykke tilfredshet med at tro og livssyn blir selvstendig diskrimineringsgrunn. Om man ønsker å kalle det religion og livssyn så er også det også en akseptabel formulering.

3. Når det gjelder unntak fra hovedregelen er vi enig med departementet om at ”Formuleringen av en slik avgrensning må gjøres med henblikk på våre internasjonale forpliktelser og under hensyntagende til norsk rett på diskrimineringsområdet.”

4. Ad spørsmål 1.
• Om unntak for indre forhold vil være formålstjenlig
Vi mener det er svært viktig at det kommer et unntak som ivaretar de unntak som finnes i dagens lovgivning. Tros- og livssynsfriheten må settes høyt og det enkelte samfunn må i størst mulig grad kunne regulere sine egne forhold dersom de ikke krenker menneskerettighetene eller norsk rett.

5. Når det gjelder de øvrige spørsmål i høringen viser vi til våre enkelte medlemsorganisasjoner. 

Med vennlig hilsen

Jan Benj. Rødner
Leder i STL