Symbol 2005

Profilbilde


Kontakt STL

Besøks-/ postadresse:
Rådhusgata 1-3
0151 Oslo
23 08 13 39
stl@trooglivssyn.no

Powered by i-tools
Design: Message

Brev til Statsminister Jens Stoltenberg:

Livssynsfrihet i tros- og livssynsorganisasjoner

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har på sitt møte 1. desember 2005 diskutert uttalelser fra statsråd Karita Bekkemellem som vi mener skaper usikkerhet om tros- og livssynsorganisasjonenes rett til selv å bestemme sitt tros- eller livssynsmessige innhold og kriterier for ansettelser i spesielle tjenester innenfor de respektive organisasjonene. Det er særlig problematisk at dette er koplet til forslag om å trekke tilbake statsstøtte til de tros- eller livssynssamfunn statsråden mener har en uakseptabel praksis og ideologi.

Statstilskudd til tros- og livssynssamfunn gis ut fra gjeldende lover (Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om tilskott til livssynssamfunn), fundert i Grunnlovens og menneskerettighetenes bestemmelser om tros- og livssynsfrihet. Vi tar for gitt at Regjeringen også står ved den forpliktelse som ligger i tilslutningen til slutterklæringen fra Wien-møtet i 1989 som danner grunnlaget for OSSE-statenes forpliktelser på dette området. Der heter det blant annet i artikkel 16.4:

For å sikre individuell frihet til å bekjenne og praktisere religion eller overbevisning, vil de deltagende stater blant annet:
- respektere disse religiøse samfunns rett til å utvelge, ansette og erstatte sitt personell i samsvar med sine respektive krav og standarder så vel som med enhver frivillig avtale mellom dem og staten.
Dersom uttalelsene om å trekke tilbake statsstøtte til et tros- og livssynssamfunn på grunnlag av kriterier som nevnt ovenfor er uttrykk for Regjeringens holdning, er det grunn til bekymring for toleranseprinsippet knyttet til tros- og livssynsfriheten i vårt land.

Som oppnevnte representanter for de tilsluttede medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. henvender vi oss til Statsministeren og ber om en snarlig avklaring av den usikkerhet som er skapt.


Andre uttalelser:

Høringsuttalelse Kommunal- og regionaldepartementet 29/9-05
Forslag til endring i utlendingsforskriften

Høringsuttalelse Barne- og familiedepartementet 29/9-05
Forslag om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven som ledd i regjeringens innsats mot tvangsekteskap

Uttalelse til HL-senteret 16/06-05
Navneendring HL-senteret

Pressemelding 18/05-06
Fordobling av ressursene til livssyns og religionssamarbeid

STL brev til Oslo Katolske Bispedømme 4/4-05
Pave Johannes Paul II


Høringsuttalelse Kommunal- og regionaldepartementet 29/9-05
Forslag til endring i utlendingsforskriften- vilkår for familiegjenforening

Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) har i møte 28. september diskutert saken.
STL vil innledningsvis vise til vår høringsuttalelse i brev av 30.09.03 til Barne- og Familiedepartementet i forbindelse med Uttalelse vedr. Innst.O.nr. 132 (2002-2003) om Tiltak for å sikre kjønnenes like formelle rett til skilsmisse.  Dette forslaget var foranledningen til ovennevnte høringsbrev om vilkår for familiegjenforening.  Videre vil vi vise til vår uttalelse til Barne- og familiedepartementet av 24.11.03 vedrørende de samme spørsmål.

Ved oppslag i Dagsavisen den 21.11.03 ble det kjent at Stortinget ville revurdere endringene som ble gjort i Ekteskapsloven sommeren 2003 som et hastevedtak.  Dette viser en økende forståelse for minoritetenes posisjon som er viktig for arbeidet for en god integrering i det norske samfunnet.  Det er viktig at uhellet fra sommeren 2003 blir rettet opp snarest mulig og det er gledelig at det nå synes som at noe vil bli gjort.

STL støtter intensjonen bak og arbeidet for å forhindre tvangsekteskap samt å sikre likestilling mellom kjønnene.  STL finner det likevel nødvendig igjen å advare mot at man ved borgerlig lovgivning forsøker å regulere også det religiøst inngåtte ekteskapet.  Videre vil rådet understreke at det er viktig at norsk lovgivning ikke kommer i strid med menneskerettighetene.

Slik forslaget til skjerpede vilkår for familiegjenforening var utformet, innebar det en faktisk diskriminering på grunnlag av religion og/eller opprinnelsesland av betydelige minoritetsgrupper i Norge.  STL viser til de betydelige betenkeligheter rådet har gitt uttrykk for tidligere og vil oppfordre til at man ser disse tingene i sammenheng.  Den da foreslåtte forskriftsendring led under mange av de samme problemene som den bakenforliggende lovendring, uten at rådet finner grunn til å gå nærmere inn på dette i denne omgang.  En del er nå rettet opp, men det er fortsatt ikke lett å se fordelen ved det foreliggende forslag og det er fortsatt grunn til å anta at det er i strid med Norges forpliktelser i forhold til menneskerettighetene.

Det ser ut til å være nødvendig å understreke det selvfølgelige,- i Norge er det norsk lov som gjelder.  Følgelig vil alle som tar varig opphold i Norge få de borgerlige rettigheter og plikter som gjelder for alle som bor her, herunder rett til ensidig å kreve separasjon og skilsmisse.  Dette er en rett som ikke endres av den ekteskapskontrakt eller den lovgivning som måtte gjelde i landet vedkommende kommer fra.  På denne bakgrunn kan STL ikke se at de foreslåtte endringer i utlendingsforskriften løser noen problemer.  Derimot vil de skape problemer for dem som måtte bli rammet av innskjerpingen.  Det forhold at forslaget nå blir begrenset på en slik måte at det vil gjelde forholdsvis få av dem man ønsker å beskytte, gjør at det bør settes et ekstra spørsmålstegn ved forslaget.

Forslaget vil få betydning i de tilfelle der en av ektefellene i et ekteskap har kommet til Norge, eksempelvis som flyktning, og den andre deretter søker om familiegjenforening i Norge.  Forslaget vil innebære at det da settes vilkår til den ekteskapskontrakt som i sin tid ble inngått frivillig mellom de to parter etter deres hjemlands alminnelige lovgivning og tradisjoner.  STL har vanskelig for å tro at de vil ha utarbeidet sin ekteskapskontrakt under hensyn til norsk lovgivning som de normalt vil ha vært ukjent med på det aktuelle tidspunkt.  STL finner det betenkelig om to ektefeller da skal nektes å bli gjenforenet med den begrunnelse at deres ekteskapskontrakt ikke oppfyller norsk borgerlig standard på området.  STL finner det desto mer betenkelig ettersom ektefellene under alle omstendigheter vil ha rett til skilsmisse etter norsk borgerlig lovgivning, uansett hva ekteskapskontrakten måtte si.  Dersom en slik borgerlig skilsmisse ikke får virkning i forhold til det religiøst inngåtte ekteskap, er det et forhold av religiøs natur som er den norske stat uvedkommende.

Eftersom virkningene vil være andre enn dem som sies å være tilsiktet, vil STL anbefale at forslaget blir frafalt.  Det er ikke behov for noen innskjerping av den foreslåtte karakter,- i ethvert fall ikke med den angitt begrunnelse.
Med vennlig hilsen
for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Jan Benj. Rødner
leder

Høringsuttalelse Barne- og familiedepartementet 29/9-05
Forslag om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven som ledd i regjeringens innsats mot tvangsekteskap

Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) har i møte 28. september diskutert saken.
Vi viser til våre tidligere uttalelser i saken i brev av 29. september 2003.

STL støtter intensjonen bak og arbeidet for å forhindre tvangsekteskap og barneekteskap samt å sikre likestilling mellom kjønnene.  STL vil igjen peke på at det selvfølgelige utgangspunktet må være at norsk lov skal respekteres samtidig som norsk lov respekterer trosfriheten slik den er uttrykt i internasjonalt bindende konvensjoner.

Til de utsendte forslag skal bemerkes:

1. Ad barneekteskap.  Dette spørsmål er av allmenn, verdslig karakter.  I utgangspunktet ligger dette spørsmål således utenfor STLs mandatområde.  Det ligger imidlertid i hva som er uttalt ovenfor at den norske stat står fritt til å vedta de lover og regler som man anser ivaretar formålet best, nemlig å forhindre barneekteskap.  Formålet vil her gå foran eventuelle religiøst begrunnede innvendinger idet det som her er religiøst tillatt, hverken er religiøst påbudt eller en forutsetning for den fri religionsutøvelse.

2. Ad stedfortrederekteskap.  Også dette spørsmål er av allmenn, verdslig karakter.  Også her vil formålet (å hindre omgåelse av ekteskapsloven og redusere risikoen for tvangsekteskap) således gå foran eventuelle religiøst begrunnede innvendinger.

3. Ad polygame ekteskap.  Også dette spørsmål er av allmenn, verdslig karakter.  Også her vil formålet (å hindre polygami) således gå foran eventuelle religiøst begrunnede innvendinger.  Dog skal pekes på at et effektivt forbud mot polygami samtidig åpner for problemer ved omgåelser.  Dersom en mann skiller seg fra sin hustru for å inngå ekteskap med en annen kvinne, er dette i orden efter verdslig norsk lovgivning.  Den første hustruen vil samtidig komme i en vanskelig situasjon når det gjelder forsørgelse av henne og hennes barn, trygde- og pensjonsrettigheter m.v.  Spørsmålet reiser derfor en del problemer som bør vurderes, slik at løsningen ikke unødvendig skaper problemer for de involverte parter.

4. Ad etterfølgende godkjennelse.  STL ser det som en god løsning å åpne for unntak i de tilfelle hvor konsekvensen hovedregelen blir gjort mulig på diskresjonært grunnlag.  Efter sakens natur, går imidlertid STL ut ifra at det skal mye til før det er aktuelt å gi slik etterfølgende anerkjennelse. 

5. Ad tiltak for å hjelpe parter ut av et tvangsekteskap.  Også dette spørsmål er av allmenn, verdslig karakter.  Også her vil formålet (å hindre tvangsekteskap) således gå foran eventuelle religiøst begrunnede innvendinger.  STL gjør imidlertid oppmerksom på at selv om en borgerlig skilsmisse med dets borgerlige rettsvirkninger er bindende for partene i verdslig forstand, er den ikke nødvendigvis bindende religiøst sett.  Dette spørsmål hører inn under trosfriheten og blir derfor ikke nødvendigvis påvirket av forslaget til endret lovgivning.

6. Ad bestemmelsen i ekteskapsloven om lik rett til skilsmisse.  STL viser her til vårt ovennevnte brev av 29.09.03 hvor vi frarådet den foreslåtte endring i ekteskapsloven.  Rådet ble gitt fordi lovendringen saklig sett ikke innebar noe nytt i norsk lov idet begge parter hadde og har lik rett til skilsmisse.  STL vil anbefale at endringen blir reversert.  Den foreslåtte endring representerer et skritt i riktig retning.  Det er imidlertid spesielt å tvinge to mennesker til å erklære at de er kjent med hverandres borgerlige rett til skilsmisse idet de er i ferd med å gifte seg.  Poenget må være å gjøre dem oppmerksomme på deres rett, selv om det er vanskelig å forestille seg at de ikke er kjent med alle rett til skilsmisse etter norsk lov.  Dette kan gjøres uten at de behøver erklære at de respekterer en slik rett.  For noen trossamfunn er dette en rett som de religiøst er forpliktet til å avholde seg fra å bruke og som de derfor ikke kan forventes å respektere i religiøs forstand.  At de er berett til å respektere den annens borgerlige rett til skilsmisse er en annen sak og bør ikke blandes inn i erklæringer avgitt som en forutsetning for å kunne inngå et lovlig ekteskap.  Det er her tale om en religiøs forordning som er beskyttet i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.  Borgerlig lovgivning i strid med dette må derfor antas å være i strid med Norges internasjonale forpliktelser til å respektere den enkelte rett til fri trosutøvelse.

Med vennlig hilsen
for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Jan Benj. Rødner
Leder


Uttalelse til HL-senteret 16/06-05
Navneendring HL-senteret

Samarbeidsrådet har behandlet ovennevnte sak i vårt rådsmøte den 15.juni 2005.  Rådet mener at opprettelsen av HL-senteret gir et viktig bidrag for å fremme forståelse omkring religions- og livssynsminoriteters stilling i Norge.  Vi ser frem til at senteret blir åpnet for full drift.
I vedtektenes § 2 Formål, 3. avsnitt; er livssynsminoriteter konkret nevnt og markerer HL-senterets inkluderende profil i forhold til tros- og livssynsmangfoldet i Norge på en god måte.
Samarbeidsrådet ønsker imidlertid å peke på at en navneendring av senteret, der ”livssynsminoriteter” er foreslått erstattet med ”religiøse minoriteter”, oppleves ekskluderende for noen av våre medlemmer.  Både Holistisk Forbund og Human-Etisk Forbund bruker betegnelsen livssynssamfunn om seg selv, for å betegne at de er kvalitativt forskjellige fra religiøse samfunn.  Samarbeidsrådet anser videre at ”livssyn” er et videre begrep som kan omfatte både religiøst og sekulært livssyn.  Dermed vil den foreslåtte nye begrepsbruken ekskludere sekulære og andre livssynsminoriteter.
Samarbeidsrådet mener at et viktig bidrag for å fremme forståelse og respekt for tros- og livssynsminoriteter er å være lydhøre til hvordan de selv ønsker å bli omtalt i det offentlige rom.  Vi mener derfor at å bruke ”religiøse minoriteter” alene vil være et steg tilbake i arbeidet for forståelse og respekt for livssynsminoritetenes stilling i Norge.  Samarbeidsrådet ber derfor om at senteret beholder sitt navn uendret.
Likelydende brev er sendt til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Trondheim, Universitetet i Oslo og Senter for studier av Holocaust og livssynssynsminoriteters stilling i Norge.

Med vennlig hilsen
for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Jan Benj. Rødner
leder

Pressemelding 18/05-06
Fordobling av ressursene til livssyns og religionssamarbeid

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn(STL) har fått økte bevilgninger over statsbudsjettet, og utvider nå sekretariatets kapasitet med 100%. I det offentlige Norge har Samarbeidsrådet siden opprettelsen i 1996 spilt en viktig rolle som brobygger og religionspolitisk vaktbikkje. Gjennom sørgehøytideligheten i Oslo Rådhus etter Tsunami- katastrofen har også flere blitt klar over Samarbeidsrådet eksistens. 18. mai tiltrer Anders Huuse Kartzow som ny koordinator.
STL er en paraplyorganisasjon med 12 norske tros- og livssynssamfunn, og er den eneste frivillige organisasjon som forvalter livssyns- og religionssamarbeid, samt taler medlemmenes felles religionspolitiske interesser ovenfor myndighetene. Se for øvrig: www.trooglivssyn.no
”Jeg er glad for at vi på grunn av de økte bevilgningene endelig kan ansette en koordinator i full stilling,” sier leder i Samarbeidsrådet Jan Benj. Rødner. ”Dette er en anerkjennelse av vårt arbeide, og viser samfunnets behov for økt innsats på samarbeide over tros- og livssynsgrenser i Norge.”
Samarbeidsrådets nye koordinator, Anders Huuse Kartzow (30), er utdannet sosialantropolog. Han har jobbet med dialog- og prosjektarbeid i Norge, Midt-Østen og på Balkan gjennom blant annet Norges Kristelige Studentforbund og Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner. 
Samarbeidsrådet vil i år legge hovedfokus på dialogarbeid.
Denne våren er det gjennomført to store prosjekter:
- ”Gudsbilde – selvbilde og kjønnsidentiet”. En heldagskonferanse om religion, livssyn og kvinneroller.
- ”Vi går et stykke vei sammen” – et tilbud til blant annet KRL-lærere som ønsker å bli kjent med forskjellige tros- og livssynssamfunn og hva de står for.



STL brev til Oslo Katolske Bispedømme 4/4-05
Pave Johannes Paul II

På vegne av Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) vil jeg med dette bringe våre siste hilsener ved pavens bortgang.

Gjennom et langt virke viet pave Johannes Paul II betydelige krefter til arbeidet for fred og for forståelse og forsoning mellom de ulike religionene.
 
Ved dette styrket han dialogen og samarbeidet mellom religionene. Fred og forsoning mellom religionene har fått vokse seg stadig sterkere under hans ledelse.

STL arbeider aktivt for religionsfrihet og respekt for menneskerettigheter tvers over alle religions- og livssynsgrenser.  Det flerkulturelle og flerreligiøse Norge ønsker et inkluderende samfunn.  Den gode dialogen – i gjensidig respekt for hverandres egenart – er sentralt for oss.
Det er godt å kunne konstatere at pave Johannes Paul II ved sin død kunne se tilbake på et livslangt arbeide i den gode dialogens tjeneste.
Vi lyser fred over hans minne.

Med vennlig hilsen

Jan Benj. Rødner
Leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn