Symbol 2006

Profilbilde


Kontakt STL

Besøks-/ postadresse:
Rådhusgata 1-3
0151 Oslo
23 08 13 39
stl@trooglivssyn.no

Powered by i-tools
Design: Message

Høringssvar Kultur- og kirkedepartementet 1/12-06

Staten og Den norske kirke

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) mener at dagens relasjon mellom staten og Den norske kirke (Dnk) er problematisk i forhold til de menneskerettslige prinsippene som Norge er forpliktet på. STL anbefaler derfor at relasjonen mellom stat og kirke blir endret. Det er nødvendig å ta skritt i en retning som på en bedre måte enn dagens ordning ivaretar likeverdsprinsippet og et legitimt krav om indre selvstyre for Dnk.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns medlemmer har delvis prinsipielt forskjellige syn på hvilken relasjon som er riktig og det er derfor ikke uten videre mulig å avgi et enstemmig rådgivende svar om hvilken fremtidig relasjon Dnk bør ha til staten. STL vil derfor delvis overlate til medlemssamfunnene i STL å avgi sine respektive anbefalinger på dette spørsmål.

Likevel har rådet kunnet enes om en del vesentlige oppfatninger som berører forholdet mellom staten og Den norske kirke og avgir denne enstemmige uttalelse. STL er enig om bl.a. følgende hovedpunkter:
  • at bestemmelsen i Grunnlovens § 12 om at halvparten av regjeringens medlemmer må tilhøre Dnk må fjernes.
  • at bestemmelsene i Grunnlovens §§ 16, 21 og 22 bør endres slik at Dnk gis indre selvstyre i respekt for kirkens egenart som trossamfunn.
  • at bestemmelsen i Grunnlovens § 2 om oppdragerplikt må fjernes.
    at det til erstatning for Grunnlovens § 2 bør utarbeides en samlende verdiparagraf for staten.
  • at Grunnlovens § 4 om Kongens bekjennelsesplikt bør oppheves og blir et anliggende som Kongen selv har mulighet for å ta stilling til.
  • at Regjeringen må sette i gang en utredning med sikte på en gjennomtenkt tros- og livssynspolitikk.
  • at spørsmålet om hvordan det fremtidige forholdet mellom staten og Dnk ikke er egnet til folkeavstemning.
Det er viktig å fremholde at forholdet mellom staten og Dnk også angår statens forhold til de øvrige tros- og livssynssamfunnene i Norge.  Derfor ber vi departementet være lydhøre overfor høringssvarene fra øvrige tros- og livssynssamfunn.  Vi vil understreke at i STL er Dnk ett av 12 likestilte tros- eller livssynssamfunn.  Rådet står samlet i ønsket om å styrke Dnk til gagn for det enkelte medlem i Dnk og det norske samfunnet i sin helhet. STL vil understreke at når Dnks høringssvar skal gjennomgås, bør Kirkemøtet som Dnks eget demokratisk valgte organ, tillegges særlig vekt.  Kirkemøtet 2006 har som kjent avgitt en uttalelse med støtte til Gjønnes-utvalgets flertallsinnstilling.
 
Med vennlig hilsen
 
Jan Benj. Rødner
leder




Andre uttalelser:

Pressemelding STL 19/9-06:
Skuddene mot synagogen er et angrep mot religionsfriheten

Høringssvar arbeids- og inkluderingsdepartementet 31/5-06
Høringsuttalelse vedr. veileder om utredning av likestillingsmessige konsekvenser knyttet til personer med innvandrerbakgrunn mv.

Tale ved leder i STL 12/5-06
Konferanse arrangert av Det Islamske Forbundet. Tema: Profeten Mohammad - sendebud for fred og menneskelighet.

Hilsen fra STL 1/4-06
Human-Etisk Forbunds 50-års markering


Pressemelding 10/2-06
Dialog er veien til fredelig sameksistens





Pressemelding STL 19/9-06:
Skuddene mot synagogen er et angrep mot religionsfriheten

Som paraplyorganisasjonen for tros- og livssynssamfunn i Norge fordømmer vi på det sterkeste skuddene mot synagogen i Bergstien i Oslo. Samarbeidsrådet ønsker å uttrykke sin medfølelse overfor våre jødiske venner som opplever dette. Vi vil forsvare medmennesker som blir truet på grunn av sin tro eller sitt livssyn.

Skuddene i Bergstien er også et angrep på alle andre tros- og livssynssamfunn. I artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring heter det blant annet at alle, alene eller sammen med andre, har rett til å utøve sin tro gjennom gudstjenester eller andre ritualer knyttet til tros- eller livssynssamfunnene. Religionsfriheten, en grunnleggende menneskerettighet, står i fare når mennesker frykter for å bruke sitt gudshus. Uttalelsen er signert av representanter oppnevnt av medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet.



Høringssvar arbeids- og inkluderingsdepartementet 31/5-06
Høringsuttalelse vedr. veileder om utredning av likestillingsmessige konsekvenser knyttet til personer med innvandrerbakgrunn mv.

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn representerer betydelige grupperinger av religiøse og livssynssmessige minoriteter.  Vi finner det derfor naturlig å uttale oss i anledning ovennevnte høring.  STL har som medlem en rekke tros- og livssynssamfunn, herunder Det Mosaiske Trossamfund som er en av høringsinstansene.  Denne høringsuttalelsen er således også på vegne av dette trossamfunn.

STL er generelt positiv til innføring av en veileder for å sikre at likestillingsmessige konsekvenser av forskjellige offentlige tiltak blir vurdert og hensyntatt.  STL har lenge registrert at nettopp den type problemstillinger som her tas opp er både problematiske og viktige.  Vi er derfor glade for forslaget som vi ser som et viktig skritt i riktig retning.  Generelt vil vi også gi vår tilslutning til og understreke målsettingen slik den fremkommer i punkt 3 i veilederen.
 
Når dette er sagt, har STL enkelte merknader til utkastet som vi ber om blir hensyntatt i det videre arbeidet:

Ad Punkt 4, siste avsnitt.  Utgangspunktet her er at man er oppmerksom på at minoriteters religiøse helligdager kan være vanskelig å overholde fordi rett til fri i norsk lovgivning hovedsakelig er basert på den kristne majoritetens behov.  Derefter vises det til at Lov om trudomssamfunn og ymist anna gir rett til to fridager og at denne bestemmelsen er innarbeidet i forskrift om fravær og permisjon for nyankomne innvandrere, hvorpå det blir konkludert med at dette ”er et eksempel på at en har ivaretatt religiøse gruppers behov.”  Til dette skal anføres at ordningen bare løser problemet et stykke på vei, men ikke på noen måte fullstendig.  Derfor blir formuleringen ”har ivaretatt” for absolutt og tildekker mye av problemstillingen. Eksemplet er således egnet til å illustrere både at man har sett og forsøkt å løse et problem, og illustrere at minoriteter til stadighet blir stilt overfor problemer på et område som ikke oppleves som noe problem for den tradisjonelle norske majoriteten.  Dette avsnittet bør derfor omformuleres.

Ad Punkt 5.  Når det gjelder innholdet i analysene, nevner veilederen en del viktige elementer.  Her vil STL peke på at det kan være vesentlig å vurdere om de krav som et regelverk inneholder er nødvendige for å oppnå formålet.  Dersom det ikke er nødvendig, bør kravet sløyfes.  Som eksempel kan nevnes de forskrifter som nu gjelder, for at givere av gaver til et trossamfunn skal få skattefradrag, krever at trossamfunnet har et nasjonalt omfang og at kravet til hva som skal ansees å være et nasjonalt omfang praktiseres forholdsvis strengt.  Det kan ikke sees noen god grunn for å stille krav om nasjonalt omfang som er både kostnadsdrivende og arbeidskrevende.  Kravet virker diskriminerende for minoriteter som rammes av en slik bestemmelse fordi minoriteter ofte er bosatt i begrensete deler av landet.  Slike krav kan synes i realiteten å være begrunnet i en generell mistillit til minoritetenes evne til å overholde lover og regler og savner således et saklig grunnlag.

Et annet vesentlig punkt som bør hensyntas, er følgende: Når minoriteters interesser skal ivaretas i samarbeide eller sammen med andre, må det sørges for at minoritetene blir hørt og får en privilegert status.  Dette gjelder særlig når det er tale om minoritetenes kulturelle bevaring og utvikling.  Som eksempel viser vi til ABMU-reformen som har stilt både Jødisk Museum og skogfinnenes museum overfor store problemer med krav om sammenslåing på storsamfunnets premisser.  Det er et betydelig problem at majoritetens kulturinstitusjoner anser egen kompetanse som det beste styringsgrunnlag og premiss, også på vegne av minoriteten.  Minoritetens erfaringer og faglige kompetanse om egen historie og kultur blir dermed satt til side og fratar minoriteten innflytelse og eierskap til ivaretagelse og formidling av egen kultur.

Ad Punkt 7.  Konsultere berørte miljøer.  I dette avsnittet åpner veilederen for at ”I enkelte tilfelle kan det også være aktuelt å konsultere berørte miljøer direkte, for å sikre enkelte gruppers rett til å bli konsultert, og/eller for å få innspill tidlig i prosessen.”  Mot slutten av dette punktet heter det videre at ”Det kan imidlertid i mange tilfeller være gunstig for belysningen av saken å trekke innvandrerrepresentanter … inn tidlig i prosessen.”  Å konsultere berørte miljøer ser STL på som riktig og viktig.  Problemet her er at det kan se ut til at dette heller skal være unntaket enn hovedregelen.  Slik formuleringene er her, er veilederen i hovedsak basert på at den norske majoriteten skal sitte ved sitt skrivebord og resonere seg frem til hvilke konsekvenser det enkelte tiltak kan tenkes å få for minoriteten, hvordan det bør løses osv.  I så fall vil veilederen ikke kunne forventes å få den betydning den er tiltenkt og hensikten med veilederen vil bli svekket dramatisk.  STL vil sterkt fremholde at hovedregelen må være at berørte miljøer skal konsulteres, gjerne så tidlig som mulig.  Noe annet ville være å stille saken på hodet og gjøre veilederen til et eksempel på hvordan denne type problemstillinger ikke kan eller bør løses.  STLs erfaring har ofte vært at problemet er at dem som lager regelverket ikke har den nødvendige erfaring eller innsikt til å se at det eksisterer noe problem.

Med vennlig hilsen

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Jan Benj. Rødner
leder



Tale ved leder i STL 12/5-06

Tale ved leder STL til konferanse arrangert av Det Islamske Forbundet. Tema: Profeten Mohammad - sendebud for fred og menneskelighet

Ærede vertskap,
Ærede gjester og deltagere fra inn- og utland,
Ærede forsamling.

Det er en stor ære for meg, som leder for Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn, å få tale til en forsamling av så fremtredende personligheter samlet om et så viktig tema.  Vår tid trenger sendebud for fred og menneskelighet.

La meg fortelle litt om Samarbeidsrådet: Idéen om dialog mellom religionene og fred mellom religionene gjennom dialog og samarbeide vokser seg stadig sterkere i dette merkelige landet vi kaller Norge.  Det er kanskje ikke så rart at forskjellige religioner møter hverandre fra tid til annen.  Det som er så spesielt med Samarbeidsrådet, er at vi møtes og samarbeider på kontinuerlig basis og på bred front, at vi kommer sammen, både de små dissentersamfunnene som muslimer, buddhister og jøder og den store grunnlovfestede norske kirke.  Samarbeidet omfatter både dem som har en gudstro og dem som er uten gudstro.

Sakte lærer vi at selv om våre løsninger på de tusener av spørsmål som møter oss mennesker kanskje ikke er de samme, så er målene det!  Vi ønsker alle å skape et bedre samfunn for oss selv, for vår familie, for landet, ja for alle.  Fra denne erkjennelsen samarbeider vi for å løse våre felles problemer her i Norge på en slik måte at alle blir inkludert.  Jo mer vi lærer om hverandre, desto mer lærer vi å forstå og respektere hverandres forskjelligheter.
Fra Rosh Hashanah (jødisk nytt år) til Yom Kipur (jødisk bots- og bededag) er det 10 dager.  Dette er en tid for anger og for forsoning mellom våre misgjerninger og våre forsøk på å rette opp feilene.
På Rosh Hashanah leser vi to stykker fra 1.mosebok: historien om Hagar og Ishmael og historien om bindingen av Isak (ofte kalt ofringen av Isak).  Tradisjonen sier at bindingen av Isak fant sted på Rosh Hashanah.

Men jødedommen blir her stilt overfor et dilemma: også muslimene har en fortelling om Abraham som nesten ofrer en av sine sønner.  Men i muslimsk tradisjon er denne sønnen Ishmael og ikke Isak.  Vi er alle enige om én ting; at Abraham var far til de to sønnene Ishmael og Isak.  To brødre som begge ble far til et folk,- Isak til jødene og Ishmael til muslimene. 
Det er en parallell til dette i skapelsesberetningen.  Da Gud skapte jorden, hvorfor skapte han bare én mann, adam og bare én kvinne, eva?  Rabbinerne svarer: for at hele menneskeheten skulle komme fra den samme forening mellom kvinne og mann og lære oss at vi alle er brødre.  Slik at ingen av oss skulle si: ”min far er bedre enn din.”  På samme måte kan hverken jødene eller muslimene si: ”min far er bedre enn din.”  For vi har alle den samme stamfar,- Abraham.  Det er ingen tilfeldighet at på hebraisk er ordet for menneske ”ben adam”, dvs Adams sønn.

Vi blir fortalt at bindingen eller ofringen av Isak, det er Gud som tester Abraham.  Hvilken test er det Abraham blir prøvet på og hvilket offer gjør han?  Testen var ikke for å vise Gud om Abraham var verdig Gud´s tillit eller om Abraham ville utføre Gud´s befaling.  Gud visste allerede det, for han er allmektig og allvitende.

Noen kommentatorer antyder at testen var for å utfordre Abraham slik at han skulle nå sitt potensiale, og det kan godt være riktig. 

Men det besvarer ikke spørsmålet: hva var det Abraham måtte ofre?  Mange vil svare: sin sønn,- er ikke det nok?  Men når alt kommer til alt, vet vi at han ikke ofret sin sønn, men en bukk, og likevel ble testen fullført.  Så hva ofret Abraham?  Han ofret ikke sin sønn, takk Gud, og bukken som ble ofret i Isaks sted ble skaffet til veie av Gud og ikke av Abraham. 

Så hva var det egentlig Abraham ofret?  - sin egoisme.  Abraham ofret sin egoisme, sin egoistiske følelse av at denne sønnen er min, mitt kjøtt og blod, den jeg har ventet på så lenge og som skulle bli min fortsettelse. 

Det er dypt menneskelig å ønske å fortsette inn i fremtiden.  Men fordi vi ikke er evige vesener, gjør vi det gjennom våre barn.  Gjennom våre barn tar vi del i og setter vårt merke på fremtiden.  Men dette begjæret er i aller høyeste grad egoistisk.  Vår kjærlighet for våre nære, for våre barn, er en integrert del av vår kjærlighet til oss selv.  Når våre barn er syke eller dør fra oss, sier vi ikke da: ”la meg ta mitt barns plass!”  Abraham ble testet i sitt forhold mellom hans Gud og hans sønn,- ville han la sin tillit til Gud vinne eller ville han la sin egoisme få overtaket?  Abraham ofret sine tanker og følelser, sitt sterkeste instinkt, sin egoisme.  Det er hva Abraham ofret.

I tillegg gav Gud et viktig signal til oss mennesker om menneskelighet: du skal ikke ofre mennesker på Gud´s alter!  Du skal ikke drepe! 

Efter ofringen av bukken i stedet for Isak på Moriahs fjell, hører vi ikke mer om Isak før mye senere.  Vi vet ikke hvor han var da Abraham gikk ned fra fjellet.  Det har fått mange til å undres på hvor han dro.  Dette understreker at denne historien er om Abraham og ikke om Isak,- det er testen av Abraham og ikke ofringen av Isak som er hovedsaken.  Men i tausheten om Isak, kan vi bare forestille oss hva som skjedde med ham da han gikk ned fra fjellet.

Det er en historie som handler om dette: to brødre møtes ved foten av et fjell og en av dem sier: ”det hendte meg noe forferdelig,- min far forsøkte å drepe meg!”  Den andre svarer: ”det hendte meg også!”  Fjellet er Moriahs fjell, de to brødrene er selvfølgelig Ishmael og Isak og historien er et svar på og en harmonisering mellom den muslimske og jødiske versjonen av bindingen.
I 1.mos. (25:9) leser jødene til Rosh Hashanah om Abrahams død.  Han dør som en gammel mann og blir, som det står, begravet av sine to sønner, Isak og Ishmael.  Det er ingen tegn på noe ubehagelig mellom de to og det får en til å undres.  Kanskje var det virkelig et møte mellom de to der ved foten av fjellet.  Kanskje de to brødrene klarte å skape en fred mellom seg som deres mødre ikke greide.  Kanskje ble det en forsoning mellom brødrene som deres far ikke kunne skape mellom deres mødre.  Dette er også første gang de blir kalt Abrahams sønner, hvilket indikerer en enhet som en familie.  At de ikke står hver for seg, alene og i disharmoni, men sammen i enighet.

Men altfor ofte er det de voldelige og ekstreme som skaper vår dagsorden.  Det må vi kjempe  imot,- alle hver på vår kant!

For noen år siden gikk den jødiske fanatikeren Baruch Goldstein inn i moskeen i Hebron under fredagsbønnen.  Hensynsløst og brutalt skjøt han om seg og såret og drepte muslimer i bønn.  Vi forkaster og fordømmer så sterkt vi kan slike avskyelige handlinger og de syke tanker som leder frem til dem.  For vi er alle adams barn.

Hvor lenge skal terrorister og fanatikere få bestemme vår retning og våre mål?  Hvor lenge skal de få så sitt hat ved å misbruke Gud´s navn?  Hvor lenge skal de få misbruke vår religion, slik at vår omverden innbiller seg de merkeligste ting om hva det vil si å være en hindu, en muslim eller en jøde? 
Hvor lenge må vi gjenta den enkle sannhet at alle mennesker er like mye verd, uansett rase, kjønn og religion? 

Svaret er enkelt: så lenge som det er nødvendig.
Så lenge som det er nødvendig, må vi kjempe imot terrorister, hva enten de skyter om seg i en moske i Hebron eller sprenger seg selv i luften på en buss i London eller Jerusalem.

Så lenge som det er nødvendig, må vi kjempe mot dem som sår hat i våre barns hjerter.  For det er barna som er fremtiden.  Og hvilken fremtid er det for dem hvis deres hjerter er fylt av hat?

Så lenge som det er nødvendig, må vi søke sammen til virkelig dialog.  Slik at vi kan lære hverandre å kjenne med respekt.

Rett efter lesingen fra 1.mosebok på Rosh Hashanah, blir det blåst i et bukkehorn som et signal til vekkelse: våkn opp dere som sover!  Gransk deres gjerninger!  Se inn i deres sjeler og forbedre deres veier og handlinger!  De ti dagene mellom Rosh Hashanah og Yom Kippur er en periode for ydmykhet og beskjedenhet.  Vi ser inn i oss selv for å se hva vi kan forbedre.  Vi prøver å se hvor vi har feilet.  Vi prøver å korrigere våre feil.  De fleste av oss har mye arbeide å gjøre her.  Jeg vet at jeg har det.
Mitt håp er at mennesket skal bli fylt av denne ydmyke holdningen.  La oss huske at det er vi som skal bli dømt og ikke vi som skal dømme andre.  Da vil vi kanskje stå bedre rustet til de daglige prøvelser vi møter i livet og vi kan leve efter vår forfader Abrahams eksempel og ofre vår egoisme. 

Jeg håper at vi skal huske at vi er Abrahams barn og at vi en gang forlikte våre uoverensstemmelser og begravde vår far i fred. 

Jeg håper at vi snart igjen skal forlike våre uoverensstemmelser, slik at når vi begraver vår far og mor, er det fordi de har dødd, ikke ved kuler eller terrorbomber, men av alderdom. 
Kanskje, hvis vi består Gud´s test og ofrer vår egoisme, kanskje da? Og hvis det ikke er mulig, hvis vi ikke når opp til vår forfaders store offer, la oss da huske at vi alle er adams og evas barn.  La oss huske menneskeligheten og gå videre i denne ånd.

Jeg ønsker dere alle en god, interessant og lærerik konferanse.  En konferanse som vil bidra til å spre håp, forståelse og kjærlighet tvers over alt det som skiller. 
En konferanse som vil fjerne hatet og bringe rettferdighet og likeverd.En konferanse som vil være med og vise at i all sann religion ligger kilden til fred og menneskelighet.
Lykke til og takk!



Hilsen fra STL 1/4-06

HILSEN FRA STL VED HEFS 50-ÅRS MARKERING

Deres Majestet, kjære jubilant, kjære HEF-ere! 

Kjære medmennesker!
Det er en ære for meg, som leder for Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn, å gratulere dere med dagen og bringe våre beste ønsker for mange gode og aktive år fremover.
I 5.mosebok heter det: ”Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe efter.”  Gjentagelsen av ordet ”rettferdighet” understreker den hellige plikten til å yte den samme rettferdighet til alle.  Du skal være rettferdig, hva enten det er til din fordel eller ulempe, i ord eller handling, mot jøde eller ikke-jøde.
 
En rabbiner har sagt det slik: ”Du skal ikke bruke urettferdige midler for å sikre seier for rettferdigheten.”  Øyner vi dybden?  Rettferdigheten er strek nok, guddommelig nok, om du vil, til å seire uten selv å ty til urettferdighet.
Rettferdighet er ikke bare en moralsk egenskap i Gud eller i mennesket.  Heller ikke er det den høyeste egenskapen.  Men det er grunnlagt for alle de andre.  Som salmisten sier det: ”Rettferd og rett er din trones grunnvoll.”

Rabbi Hillel, som levde omtrent samtidig med Jesus, ble spurt om han kunne fortelle hva jødedommen var mens han stod på ett ben.  Han gikk rolig opp på et ben og svarte: ”Ikke gjør mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.”  Og så la han til mens han fremdeles sto på ett ben:  ”Dette er læren, resten er kommentarer.  Gå hjem og studér dem!” 

Tar vi bort de ytre tingene som skiller religionene fra hverandre, står vi tilbake med den universelle sannhet at det skal være rettferd, rettferd,- at du ikke skal behandle den fremmede dårligere enn du ville ønsket å bli behandlet selv.  Og det har vi lært gjennom Samarbeidsrådets 10 år: Dette er en universell sannhet også for humanister.

Som leder for STL er det fint å se hvordan HEF forsvarer menneskerettighetene på et prinsipielt grunnlag, ikke bare når det gjelder HEF, men for alle!  Her er noe vesentlig i HEFs moralske styrke.  HEF har gjort seg sterkt og positivt bemerket ved konsekvent å kjempe for våre alles rettigheter, på tvers av tro- og livssyn.  Da er det ikke lenger en kamp mot Gud, men en kamp for felles verdier.  På den måten er HEF med og skaper en felles sosial plattform som gir plass til alle på lik linje.

Norge blir mer og mer et multikulturelt og multireligiøst samfunn.  I den prosessen er HEF med og gir sitt vesentlige bidrag til at dette merkelige landet skal bli godt å bo i for alle, uansett hudfarge, kjønn og livssyn.  I HEF har man evnen til på bli hellig forarget på urettferdigheten og kanalisere denne energien til konkret handling for et samfunn bygget på og med rettferdighet.

En av Israels tidligere hærsjefer, Rafael Eytan, spurte en utenlandsk gjest: ”Er du jøde eller kristen?”
”Jeg er ateist!” svarte mannen.

Da ble Eytan utålmodig: ”Ja, vel,- men er du jødisk ateist eller kristen ateist?”
Fra mitt ståsted kan det se ut som om svaret på hærsjefens spørsmål er av underordnet betydning. Ser vi på religion som en statsbyggende kraft, spiller det ingen rolle hva slags ateist du er.  Spørsmålet er: Tror du på de universelle, humanistiske idéaler?  Streber du efter rettferdighet?  Se, det er spørsmålet!  Der kan vi møtes, selv om begrunnelsen for vår rettferdighetsoppfatning kan være forskjellig forankret.

Jubilanten viser at de tror på rettferdighet, rettferdighet.  Det norske samfunnet er så homogent i sin bunnplanke og struktur at det ofte kan være vanskelig å se at det som virker godt for flertallet blir en rettsfornektelse for minoritetene.  Da er det godt å ha sånne som HEF til å si ifra.  Hold frem som dere stevner i viktig gjerning!

Gratulerer med dagen!



Pressemelding 10/2-06
Dialog er veien til fredelig sameksistens
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har drøftet situasjonen som har oppstått etter offentliggjøring av tegninger av profeten Muhammed. Vi vil i den anledning uttale:
Dialog er veien til fredelig sameksistens:
- Som representanter for tros- og livssynssamfunn i Norge vil vi uttrykke anerkjennelse til lederne i Islamsk Råd Norge. I den vanskelige situasjonen som har oppstått, har de utvist klokt lederskap og ytt en stor innsats til det beste for hele samfunnet. De har pekt på dialog som veien til fredelig sameksistens i et flerreligiøst samfunn. Dette har de praktisert overfor egne trosfeller i inn- og utland, overfor myndighetene, kristne ledere og Magazinets redaktør.
- Det er viktig at ingen blir stigmatisert som følge av voldshandlinger begått av andre. Økt fremmedfrykt må møtes med fast og tydelig avvisning. Når norske ambassader brennes krenkes alle nordmenn, også norske muslimer og andre norske religiøse og livssynsmessige minoriteter.
- STL representerer et bredt spekter av tros- og livssynssamfunn i Norge og står sammen om:
  •  At ytringsfriheten er en sentral og grunnleggende verdi i vårt samfunn som må forsvares.
  •  At denne friheten bør forvaltes med omtanke for det andre holder hellig.
  •  At ytringer aldri må møtes med vold eller trusler om vold.
  •  Ytringsfrihet og respekt for hverandre fremmes best gjennom toleranse, forståelse og dialog.
Uttalelsen vil leses opp under dagens demonstrasjon mot vold, for respekt og ytringsfrihet ved Jernbanetorget klokken 17, som Anti-rasistisk senter og 54 norske organisasjoner står bak. Uttalelsen er signert av de oppnevnte representanter for de tilsluttede medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn