Symbol 2008

Profilbilde


Kontakt STL

Besøks-/ postadresse:
Rådhusgata 1-3
0151 Oslo
23 08 13 39
stl@trooglivssyn.no

Powered by i-tools
Design: Message

Høringssvar kultur- og kirkedepartementet 17/09/08

Innstillingen ”Styrket demokrati i Den norske kirke”

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har diskutert saken på sitt rådsmøte den 15. september, og vil på bakgrunn av våre drøftinger her komme med vår høringsuttalelse. Oslo katolske bispedømme (OKB) ønsker ikke å uttale seg i saken, da de anser den for å handle om indre anliggender i Den norske kirke, men OKB vil ikke motsette seg at rådet for øvrig avgir høringsuttalelse.

Innledningsvis vil STL påpeke den manglende bredden i høringsinstanser ved at viktige fagmiljøer som Senter for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke er bedt om å uttale seg i saken. At sentrale instanser med særskilt ansvar for å ivareta religionsfrihet og ikke-diskriminering ikke som en selvfølge blir bedt om en vurdering av den type forslag innstillingen inneholder, er med på å gi det politiske miljø et mindre kvalifisert beslutningsgrunnlag. Blant annet vil menneskerettshensyn ikke være vurdert så grundig som våre menneskerettslige forpliktelser krever.



Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn består av 13 ulike tros- eller livssynssamfunn, eller paraplyer av disse. Første del av dette høringssvaret handler om hva Samarbeidsrådets ulike medlemmer er enige om, mens det i siste del av høringssvaret vises til at STLs medlemmer har et annet syn på forslaget om felles valgdag og valglokalisering enn mindretallet, representert ved Den norske kirke og Norges Kristne Råd.

Felles standpunkt:
STL støtter Den norske kirkes rett til selv å fastsette og gjennomføre de ordninger den selv ønsker. Vi finner det derfor menneskerettslig problematisk at Stortinget stiller krav til demokratiske reformer i et trossamfunn, før dette trossamfunn oppnår større selvstendighet vis a vis staten (jf. politisk avtale mellom de politiske partier på stortinget om stat-kirke).

STLs medlemmer mener forslaget om at kirkens valgsted skal finne sted i umiddelbar nærhet til det offentlige valgsted har problematiske sider. Av prinsipielle grunner er det viktig å fastholde et skille mellom statsborgerskapets allmenne rett knyttet til å bestemme hvem som skal styre landet, og det som angår den rett enkeltmedlemmer av et trossamfunn har til å delta i interne valg i sitt trossamfunn. En sammenblanding i forhold til sted og tid kan oppleves som at statsborgerskap og kirkemedlemskap hører sammen, og at sistnevnte valg handler om å delta i den norske borgers trosfellesskap. Som det vil fremgå av siste del av vårt høringssvar er STL uenige om hvilke konsekvenser dette bør få for hvilken valgordning man legger opp til for Den norske kirke.

Omkostningen knyttet til den demokratireform arbeidsgruppen legger frem er estimert til et sted mellom 80-120 millioner kroner. I regnskapet for omkostningen knyttet til demokratireform er det ikke tatt med en økning i beregningsgrunnlaget for tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn. Mange av utfordringene knyttet til økt deltakelse i Den norske kirkes arbeid gjelder også for andre tros- og livssynssamfunn (blant annet utfordringer knyttet til rekruttering av frivillige). For å ivareta likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn i Norge mener STL at økte bevilgninger til demokratiopprustning i Den norske kirke også må komme andre tros- og livssynssamfunn til gode.

KKD har et ansvar for å bringe Den norske kirkes medlemsregister i orden, da det var Stortinget som i sin tid vedtok å bruke folkeregisteret som grunnlag for Dnks medlemsregister. STL er derfor enige om at det er et godt forslag å sende ut valgkort til alle stemmeberettigete medlemmer i Dnk der det samtidig gjøres oppmerksom på mulighet for å melde seg ut. Dette vil forhåpentligvis bidra til å luke ut noen av dem som i sin tid feilaktig ble innlemmet i Den norske kirke ved opprettelsen av Den norske kirkes medlemsregister og bidra til å redusere tros- og livssynssamfunnenes uforskyldte arbeid med å avklare status for sine dobbeltregistrerte medlemmer med Den norske kirke.


Valgdag og valglokalisering – ulike standpunkt:
Foruten å legge valget i umiddelbar nærhet til stedet der offentlige valg finner sted, foreslår arbeidsgruppen å legge kirkelig valg til samme dag som allmenne, offentlige valg. Arbeidsgruppen har en praktisk begrunnelse for dette, fordi de mener at å legge det på samme dag gir ”drahjelp” fra det offentlige valget, og ved å legge det i umiddelbar nærhet gjør det enklere å avgi stemme. STLs medlemmer vurderer disse spørsmålene noe ulikt.

Et flertall av STLs medlemmer mener forslaget om felles valgdag og valglokalisering er i strid med intensjonene i forslaget til ny §16 om likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge og at en sammenblanding derfor ikke bør skje. Argumentet om at andre kan gjøre det samme er ikke tilfredsstillende. En slik ordning vil være indirekte diskriminering, da det ikke finnes reelle muligheter for andre trossamfunn å legge sine valg på samme sted og til samme tid. Like problematisk er det at ordningen vil kunne gi udemokratiske utslag ved at felles valgdag og eventuelt samlokalisering vil kunne gi en skjevhet i hvilke velgergrupper som mobiliseres til å stemme ved de politiske valg på grunn av sammenblandingen.

Mindretallet i denne sak består av Den norske kirke og Norges Kristne Råd. Begge instanser ser de prinsipielle innvendingene som kan gjøres mot forslaget om samlokalisering av offentlige og statskirkelige valg. Fra Norges Kristne Råd side blir det særlig påpekt at en slik sammenblanding av valglokaliteter ikke er ønskelig. Om de kirkelige valg og offentlige valg finner sted i samme bygning, skal valgene avholdes i forskjellige rom og valgmanntallene holdes atskilt. Man har ingen spesielle innvendinger mot at valgene avholdes på samme dag. Den norske kirke forutsetter at felles valgdag og – sted gjennomføres med tilbørlig respekt for de med politisk stemmerett som ikke er medlem av Den norske kirke.  


Bente Sandvig (s)
leder

ANDRE UTTALELSER:
Høringsuttalelse Barne- og likestillingsdepartementet 21/05/08
Kvinner og homofile i trossamfunn (NOU 2008:1)

Kultur- og kirkedepartementet 07/01/08
Rapportering til Statistisk Sentralbyrå

Høringsuttalelse Barne- og likestillingsdepartementet 21/05/08
Kvinner og homofile i trossamfunn (NOU 2008:1)

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) takker for muligheten til å avgi høringssvar til NOU 2008:1. Utredningen berører viktige forhold ved trossamfunnenes religionsfrihet i forhold til viktige prinsipper knyttet til kvinners og homofiles diskrimineringsvern.

STL er en paraplyorganisasjon for 13 ulike tros- eller livssynssamfunn eller paraplyer av disse. Utredningen berører trossamfunnene i STL, og da spesielt de trossamfunn som praktiserer forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn eller seksuell orientering. Det vil være ulike vurderinger blant STLs medlemmer om gjeldende praksis i et trossamfunn bør kalles diskriminering eller legitim forskjellsbehandling. Ulike vurdering av slike forhold vil også gjelde internt i et trossamfunn. STL er en konsensusorganisasjon og vil i sitt høringssvar løfte frem forhold ved denne utredningen som de ulike medlemsorganisasjonene kan stå sammen om. Innledende betraktninger
Graver-utvalgets behandling av disse to lovene under ett samlende perspektiv knyttet til diskrimineringsvern for kvinner og homofile vs. trossamfunnenes religionsfrihet tror vi er med på å tildekke noen viktige nyanser. Utfordringen knyttet til arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelse vedrørende seksuell orientering handler for mange trossamfunn først og fremst om mulighet for å kunne stille krav til de ansettes levesett. Forskjellsbehandling i forhold til kjønn har et mer begrenset fokus, der trosfriheten vs diskrimineringsvern må vurderes i forhold til de religiøse funksjoner menn eller kvinner kan ha, og ikke virksomhetens behov for å ansette medarbeidere som forplikter seg til å leve i samsvar med organisasjonens vedtatte normer.

Lovregulering og dialog
Lovregulering er et viktig virkemiddel for å hindre diskriminering på grunnlag av kjønn eller seksuell orientering.  Samtidig er det viktig å skille mellom saklig forskjellsbehandling og diskriminering. Å sikre hensiktsmessig lovregulering på dette området handler om å finne en balanse der saklig forskjellsbehandling (her knyttet til religionsfriheten) veies opp imot diskrimineringsvernet for kvinner og homofile. STL mener at slike reguleringer også må sees i sammenheng med det offentlige ordskifte som mer og mer setter de religiøse samfunnenes syn på disse spørsmål på prøve. Oftere enn før må trossamfunnene forsvare sin praksis i møte med krav om likebehandling og ikke-diskriminering. Mange religiøse minoriteter opplever at det er liten toleranse for deres vurdering av dette som saklig forskjellsbehandling og ikke diskriminering i det offentlige ordskifte. Lovgiver må derfor være klar over at iveren etter ”å fjerne alle former for diskriminering” (s. 66 i NOU 2008:1) i trossamfunnene gjennom lovregulering kan virke mot sin hensikt fordi dette kan både mobilisere motkreftene i trossamfunnene, eller føre til at trossamfunnene trekker seg unna den offentlige samtale om disse tema.

Likestillingsloven
Av lovtekniske hensyn velger Graver-utvalget å beholde en særregel i likestillingsloven som gir unntak for forskjellsbehandling av kvinner i trossamfunn. Særregelen i likestillingslovens § 2 1. ledd foreslås endret fra ”indre forhold i trossamfunn” til formuleringen ”Loven gjelder ikke religionsutøvelsen i trossamfunn”. Denne endringen tydeliggjør at trossamfunnene er omfattet av likestillingsloven, i motsetning til dagens særregel som kan gi inntrykk av at likestillingsloven ikke gjelder for trossamfunnene. STL støtter dette forslaget, både fordi den slår fast dagens lovforståelse og rettspraksis, og fordi det gir et viktig signal om at kvinner og menn skal behandles likt i trossamfunn i forhold til ansettelse, lønn med mer. Det er rimelig at saklig forskjellsbehandling er knyttet til religionsutøvelsen og at det er gitt en religiøs begrunnelse for dette.

Arbeidsmiljøloven
I motsetning til likestillingsloven er det i nåværende arbeidsmiljølov en lovfestet unntaksbestemmelse som gjør det mulig å forskjellsbehandle når det finnes saklige grunner for dette. Graver-utvalget foreslår derfor å oppheve dagens særregel for trossamfunn (§ 13-3 tredje ledd) knyttet til seksuell orientering, og heller hjemle denne forskjellsbehandlingen i arbeidsmiljølovens generelle saklighetsbestemmelse § 13-3 første ledd. Vi mener det er fornuftig fordi allmenne prinsipper bedre får frem hva dette unntaket handler om for trossamfunnene. Det er organisasjoners rett til å ansette medarbeider som forplikter seg på organisasjonens vedtatte normer og ikke bare forholdet mellom religionsfriheten og diskrimineringsvernet for homofile.
I forhold til unntakets anvendelse mener vi Graver-utvalget forstår dette for snevert, både i forhold til momentet over, men særlig i forhold til det Graver-utvalget mener er kjerneområdet for unntaksbestemmelsen. Utvalget skriver:
”Det er tale om en meget snever unntaksadgang. Kravet til samlivsform må være religiøst begrunnet og nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. Det er også et vilkår at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende. Ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere ligger i bestemmelsens kjerneområde. Unntakets anvendelse på andre stillinger eller ansettelser i stillinger i virksomheter som drives av religiøse trossamfunn eller som har et religiøst formål er mer usikkert.” (s. 80)

Legger man trossamfunnenes egen praksis og selvforståelse til grunn mener vi Graver-utvalgets forståelse er en uakseptabel innskrenkning av trossamfunnenes religionsfrihet. Som blant annet Norges Kristne Råd (NKR) legger vekt på i sin høringsuttalelse: ”Et trossamfunn vil fortolke hele sin virksomhet med alle dens ulike funksjoner i en helhetlig ramme. Enten det gjelder økonomipersonell, vaktmester, driftsleder eller lignende, så vil disse være del av religionsutøvelsen; - virksomhet som har til formål å fremme bestemte religiøs livsoppfatninger og moralsyn. De kan ha ”åndelige” funksjoner i virksomheten som andaktsholdere og inspiratorer innenfor sine felt, enten det skal motiveres for dugnadsinnsats eller frivillig givertjeneste og lignende.  Dette defineres av trossamfunn som gudstjeneste. Gudstjenestebegrepet er totalt og gir mulighet for mennesker med ulike gaver og evner å oppleve at deres bidrag er en viktig del av utviklingen av trossamfunnets aktivitet for å fremme dets verdier. Dersom trossamfunnet skal fratas muligheten til å selv å utvelge de personer som har den nødvendige lojalitet og hengivenhet til trossamfunnets idégrunnlag, vil det kunne få uheldige konsekvenser i virksomheten.” (s. 3 i NKRs høringsuttalelse)
Dette understreker at det er problematisk å definere hva som er religionsutøvelse og religiøse funksjoner – og hva som ikke er det. At unntaket bare omfatter personale som står sentralt i religiøse seremonier, forkynnelse og undervisning blir for snevert i forhold til forståelse og praksis i mange trossamfunn Det er viktig at trossamfunnenes selvforståelse blir tillagt betydelig vekt når man skal vurdere saklighetskravet. Lovgiver må derfor klart gi uttrykk for en unntaksadgang som er mer fleksibel i forhold til trossamfunnenes uensartede praksis før STL kan gi en uforbeholden tilslutning til lovendringen.

Med vennlig hilsen

Bente Sandvig,
leder
Anders Kartzow,
koordinator       
                                                                                                                                                                                                        koordinator

Kultur- og kirkedepartementet 07/01/08
Rapportering til Statistisk Sentralbyrå

Viser til deres brev av 22. november der KKD ber Samarbeidsrådet om tilbakemeldinger på SSBs forespørsel om å utlede flere opplysninger om tros- og livssynssamfunn og deres medlemmer. Forespørselen er på bakgrunn av at tros- og livssynssamfunn er pålagt å identifisere personer de får tilskudd for med personnummer, noe som gjør det mulig å utarbeide mer omfattende statistikk.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ser behovet for å utarbeide en mer utfyllende statistikk om tros- og livssynssamfunn. Det er imidlertid viktig å understreke at medlemskap i tros- og livssynssamfunn er personsensitiv informasjon, og behovet for utfyllende statistikk må derfor veies opp imot faren for at slike opplysninger kan gjøre det lettere å knytte personer til ulike tros- eller livssynssamfunn. Vi mener det derfor er riktig å få en tilbakemelding fra Datatilsynet om den personvernmessige siden ved en slik mer omfattende statistikk.

Et av våre medlemmer, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (JKSDH), er i dag ikke omfattet av SSBs statistikk. Grunnen til dette er at dette trossamfunnet ikke ønsker å motta statsstøtte og derfor ikke leverer lister over medlemmer til fylkesmannen. JKSDH ønsker likevel å bli omfattet av denne statistikken, men SSB har ikke kunnet innfri dette ønske. Vi mener dette er uproblematisk all den tid JKSDH ønsker dette og kan gi de nødvendige opplysninger til SSB for at
dette trossamfunn også kan omfattes av statistikken.




Med vennlig hilsen
Bente Sandvig (s)
leder
Anders Huuse Kartzow
koordinator


Kopi: Datatilsynet, Statistisk Sentralbyrå