Symbol Oppholdstillatel

Profilbilde


Kontakt STL

Besøks-/ postadresse:
Rådhusgata 1-3
0151 Oslo
23 08 13 39
stl@trooglivssyn.no

Powered by i-tools
Design: Message

Brev til Justis- og politidepartementet 14.01.10

Arbeids- og oppholdstillatelse for religiøse ledere

(Her finner du også vår henvendelse til justis- og politidepartementet der vi ber om at departementet vurderer kravene som stilles for arbeids- og oppholdstillatelse for religiøse ledere. Ved å stille krav om mastergrad eller tilsvarende for import av religiøse ledere er det svært vanskelig for mange trossamfunn å importere kompetente religiøse ledere.)

De fleste trossamfunn og menigheter i Norge er del av globale trosfellesskap, både gjennom relasjoner til andre land og ved at trossamfunnet her i Norge er flerkulturelt. Behovet for religiøse ledere i trossamfunnene gjenspeiler en slik virkelighet. På den ene siden er det viktig at ledelsen i trossamfunnet gjenspeiler medlemsmassen, og mange ønsker derfor å hente inn kompetanse med samme etniske og kulturelle bakgrunn som denne. Den andre siden er tilgangen på religiøse ledere. Noen trossamfunn mangler kompetente religiøse ledere i Norge, fordi det ikke finnes relevant utdanning eller opplæring i Norge, eller fordi trossamfunnet er nytt eller lite.

Mangelen på kompetente religiøse ledere i Norge gjør at mange trossamfunn ikke får utført sentrale religiøse handlinger og dette er en alvorlig begrensning av religionsutøvelsen. Myndighetene bør derfor strekke seg langt for å legge til rette for ”import” av religiøse ledere for å sikre religionsfriheten. Det er knyttet særlige hensyn til arbeids- og oppholdstillatelse for religiøse ledere, og slik forvaltningsmyndigheten (UDI) praktiserer disse hensynene mener STL det kan være grunn til å vurdere om slike særlige hensyn bør tas, og evt. om forvaltningsmyndigheten (her UDI) instrueres om å vise større fleksibilitet knyttet til særlige hensyn når søknader om dette er oppe til behandling.

 

Søknad om opphold og arbeidstillatelse for religiøse ledere er regulert av utlendingsforskriftens § 3 andre ledd bokstav a. Her stilles det som krav at søkeren er ”fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner”. Videre står det at ”dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå” Etter direktoratets rundskriv 2007-026 (faglært/spesialist) foreligger særlige hensyn for religiøse ledere, og utdanning på masternivå eller tilsvarende. I forbindelse med endringen i utlendingsforskriftens §3 andre ledd, bokstav a, gav departementet som retningslinje (G-38/2000) at søkeren må ha utdanning på høyere nivå.

 

Tilbakemeldingene fra våre medlemssamfunn gjør at vi mener at særlig hensyn her begrenser religionsfriheten, men også at UDI tolker dette kravet veldig strengt/bokstavelig. Kravet om utdanning på masternivå eller tilsvarende samsvarer ikke med den virkelighet som gjelder for utdanning av religiøse ledere, verken her i Norge eller i utlandet. For eksempel ble arbeidstillatelsen for hindupresten Sanatan Mandir Sabhas, Norway (et hinduistisk trossamfunn og medlem i STL) avslått i november i fjor fordi trossamfunnet ikke kunne dokumentere kvalifikasjoner på masternivå eller tilsvarende. Et slikt krav er vanskelig å oppfylle all den tid en hinduprests utdannelse best kan sammenlignes med en yrkesutdannelse, der man utdannes gjennom å delta i religiøs praksis og ikke nødvendigvis går på høyskole eller universitet

 

Et annet eksempel er Det norske baptistsamfunn, et trossamfunn som de siste årene har opplevd en sterk vekst i andel medlemmer med innvandrerbakgrunn. De har ønsket å hente ledere for enkelte menigheter også fra andre land enn Norge for å kunne ivareta det mangfoldet kirkesamfunnet nå viser. Dette har de ikke lykkes med fordi de ønskede personene ikke har hatt utdanning på masternivå, og fordi menigheten ikke har kunnet gi lønn etter de krav forskriften stiller.  For øvrig  oppfylles heller ikke nødvendigvis tilsvarende lønnskrav for norske pastorer og ledere i Baptistsamfunnet. Vi er kjent med at Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Norges Kristne Råd) har vært opptatt av disse spørsmålene, og som ett av våre medlemmer understreker de viktigheten av endret praksis på dette området. Vi tillater oss også å minne om Norsk kirke i utlandet ,”Sjømannsmisjonen”, der både norske prester, miljøarbeidere, ”husmødre” og andre er finansiert av den norske stat for å betjene nordmenn bosatt i utlandet. Mange vil være enige i at disse har en viktig funksjon for nordmenn bosatt i utlandet. Ønsket om å ansette personer med samme kulturelle bakgrunn som medlemmer i trossamfunnet er derfor noe nordmenn kan kjenne seg igjen i.

 

Vi ser at det er behov for å regulere dette feltet, men det må i mye sterkere grad utøves fleksibilitet i forhold til den religiøse tradisjon trossamfunnet står i.

 

En annen utfordring er knyttet til de økonomiske betingelsene som stilles. I noen trossamfunn er det sterk tradisjon for, og også krav om, at enkelte religiøse ledere lever et svært asketisk liv, og ikke skal motta lønn. F.eks gjelder dette munker og nonner innenfor buddhismen og kristendommen. De samme personene fungerer i noen tilfeller som religiøse ledere i sitt trossamfunn. Dette kravet er ikke forenelig med kravet om lønnsnivå for religiøse ledere for å få oppholdstillatelse. Vi mener derfor det er en uholdbar begrensning av religionsutøvelsen og trosfriheten til de trossamfunn dette gjelder. Vi snakker her ikke om personer som vil ligge det norske samfunnet til byrde, men som utøver sin tros normer og forpliktelser på en måte som er forskjellig fra samfunnets ”normalstandard”.


Vi ber med dette om at forskriften gjennomgås og at det utarbeides et nytt rundskriv med tanke på trossamfunnenes behov. Det må være rom for fleksibilitet og ta hensyn til det aktuelle trossamfunns normer og den realitet trossamfunnet står i for å sikre trosfrihet og lik rett til religionsutøvelse for alle trossamfunn i Norge.

 

Med vennlig hilsen

Bente Sandvig, leder                                                            Anders Huuse Kartzow, koordinator