Symbol Nyheter

Profilbilde


Kontakt STL

Besøks-/ postadresse:
Rådhusgata 1-3
0151 Oslo
23 08 13 39
stl@trooglivssyn.no

Powered by i-tools
Design: Message

Usynlig mangfold i krisen? 01.09.11 - Hvor ble det av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn etter 22. juli?

I den pågående debatten om kirkens rolle etter terrorangrepet på Norge 22. juli har flere aktører stilt gode spørsmål om hvilken rolle Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kan og bør ha i en krisesituasjon. Noen undrer seg over rådets usynlighet. Andre utfordrer Regjeringen til å ta i bruk rådet mer aktivt i en slik kritisk situasjon.

av Lise Tørnby (bildet), koordinator og daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
(En forkortet utgave av denne kommentaren står på trykk i Aftenposten 1. september 2011)


(Samarbeidsrådet vil først evaluere vår innsats etter terrorangrepene på rådsmøtet 20. september.)


Faksimile: Det sterkt forkortede innlegget i AftenpostenJournalist Dag Kullerud er en av stemmene som påpeker at Norge faktisk har et samarbeidsråd som rommer tros- og livssynsmangfoldet i Norge, selv om mange ikke kjenner til det (Aftenposten tirsdag 16. august). Han mener rådet kan brukes mer aktivt til å skape felles rom enn hva tilfellet er i dag. I Dagbladet 18. august etterspør Jens Brun-Pedersen STL sin rolle i en nasjonal minnemarkering. Han utfordrer den norske regjering til å bruke rådet aktivt i slike sammenhenger, slik tilfelle var i etterkant av tsunamikatastrofen. Han kritiserer samtidig regjeringen for å bruke gudstjenesten i Oslo domkirke 24. juli til nasjonal markering av en katastrofe.

En dialog om STL sin rolle i norsk offentlighet, både ved nasjonale kriser og i hverdagen, ønsker vi velkommen. Når STL etterspørres i etterkant av 22.juli tolker vi det som et ønske om mer dialog og mer samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge, samt et ønske om å synliggjøre det eksisterende samarbeidet, slik at nye historier kan skrives. La oss derfor se på STL sin rolle og funksjon når krisen rammer.

Under tsunamikatastrofen i 2004, fikk STL ansvar for å koordinere en egen minnemarkering i Oslo Rådhus, som også ble sendt på NRK. Oppdragsgiveren var Kulturdepartementet og hensikten var å lage en felles markering på tvers av tro og livssyn, som var bevisst på å romme livssynsminoritetene i Norge. Hva skjedde så i etterkant av 22.juli? Allerede tidlig lørdag morgen, den 23.juli, fikk STL en henvendelse fra Kulturdepartementet om å starte forberedelser til å koordinere en nasjonal minnehøytidlighet etter tragedien dagen før. Den endelige avgjørelsen om minnemarkering skulle fattes i regjeringsmøte samme ettermiddag. Dagen ble brukt til å hente frem dokumentasjon og erfaringer fra tsunami-markeringen. Forberedelsene skjedde i tett dialog med våre medlemssamfunn, særlig Den norske kirke, Human-Etisk Forbund og Islamsk Råd Norge. Lørdag kveld fikk STL beskjed om at regjeringen ikke har landet sine samtaler om minnemarkeringer og STL sin rolle i dette. Vi ble innkalt til møte med statssekretæren i Kulturdepartementet mandag 25. juli for nærmere avklaring.

I denne situasjonen valgte STLs medlemmer ulike strategier, for den endelige beskjeden om at STL ikke skulle ha en koordinerende rolle, men en rådgivende rolle ble først formidlet en uke etter dette møtet. Den norske kirke ville ha markeringer i sine vanlige gudstjenester søndag 24.juli, mens både Human-Etisk Forbund og Islamsk Råd Norge valgte å avvente egne markeringer, i påvente av en nasjonal markering på tvers av tro og livssyn. Den norske kirkes gudstjeneste i Oslo domkirke 24. juli fikk preg av å være en nasjonal minnemarkering ved at landets regjering og konge deltok, og ved at den ble kringkastet via NRK. Bedre informasjon om gudstjenestens karakter i forkant ville vært en fordel. Før eller under gudstjenesten ville en understreking av regjeringens ønske om også å delta under andre tros- og livssynssamfunns markering i den påfølgende uken også vært nyttig. For på en forbilledlig og imponerende måte har nettopp regjeringen deltatt på en rekke ulike arrangementer i det tros- og livssynsmangfoldige Norge, uten at det har lokket frem de store overskriftene. Hvor mange vet for eksempel at både kulturministeren og likestillingsministeren var til stede på Norges Hindu Kultur Senters minneseremoni lørdag 30. juli på Alnabru?

I arbeidet med å få på plass en nasjonal minneseremoni fikk STL altså en rådgivende funksjon.  NRK og Kulturdepartementet fikk prosjektansvar for minneseremonien i Oslo Spektrum 21. august. I møter med STL formidlet de et sterkt ønske om å bringe inn tros- og livssynsmangfoldet, og innslaget med religions- og livssynsledere fra STL sitt lederforum var en viktig og riktig del av seremonien. Ledere som står sammen, som lytter til hverandre og som respekterer hverandre viser vei for fremtidens Norge.

I ettertid er det lov å stille seg spørsmålet om STL kunne og burde gjort mer. Kanskje burde vi gjort mer for å synliggjøre at Norge er et pluralistisk samfunn med stort mangfold av tro og livssyn som alle ble rammet den juli 2011?  Kanskje burde vi ha arrangert en felles minnemarkering for våre medlemssamfunn, i tillegg til medlemssamfunnenes egne markeringer og den nasjonale seremonien? Kanskje.

STL valgte å være en aktiv støttespiller for regjering og stat i en nasjonal minnemarkering og støtte opp om våre medlemmers egne markeringer. Spørsmålet er hvor mye mer STL faktisk kan gjøre i en slik situasjon dersom vi ikke får et konkret oppdrag med påfølgende midler. STL er en miniorganisasjon med to ansatte og små ressurser. Det gir noen klare begrensninger på vår rolle i det offentlige Norge, både under kriser og ellers. Statskirken har fremdeles ressurser som står i en særstilling i det norske tros- og livssynslandskap. Det gir gode økonomiske rom for kriseberedskap og offentlige markeringer.


DELTA: Hva mener du? Diskutér STLs rolle etter 22. juli!

FØLG DEBATTEN: 
 - Den norske kirkes ledelse: - Kirken gjorde det den alltid gjør ved katastrofer (17. aug.)
 - Anne Holt går ut mot kritikken fra Human-Etisk Forbund: - Vi er kulturelt kristne (19. aug.)
 - Den norske kirke mener det er viktig at mangfoldet synliggjøres (24. aug.)
 - Human-Etisk Forbund roser Den norske kirkes innsats etter terrorangrepene (26. aug.)
 - Kirkelig dialogsenter etterlyser selvrefleksjon i Den norske kirke (1. sep.)
(se lenker til flere innlegg i selve kommentarteksten over)